Sak 227/14-123 – 15.09.2014

TRAFIKKULYKKE MED PERSONSKADE
Et politidistrikt orienterte Spesialenheten om at en patrulje under utrykning hadde kjørt på en fotgjenger i et kryss.
Polititjenesteperson A ble avhørt som mistenkt. B ble avhørt som fornærmet og polititjenesteperson C ble avhørt som vitne. Vitneavhør tatt på ulykkesstedet av politiet ble oversendt Spesialenheten sammen med illustrasjonsmappe og Statens vegvesens rapport etter kontroll av tjenestebilen.
B opplyste at hun skulle krysse gaten i et fotgjengerfelt. Hun hadde på seg øretelefoner og spilte musikk med ”i overkant høy lyd”. Hun ventet på grønt lys og oppfattet lite av trafikken på stedet. Da det ble grønt, gikk hun ut i fotgjengerfeltet uten å se seg til siden. Hun oppfattet ikke lyd og lyssignalene fra politibilen. Hun oppfattet at det kom en bil mot henne, og klarte å ta et skritt slik at hun ikke ble truffet av bilens front. Hun fikk en stor hevelse og sår på leggen, måtte sy i ansiktet og leggen og brakk en tann. I følge vitner hadde trafikkantene rundt oppfattet politibilen og stanset for å gi fri veg. Det var overraskende at B ikke hadde oppfattet politibilen.
Saken ble vurdert i forhold til vegtrafikkloven § 3, jf. § 31. Skyldkravet er uaktsomhet. Et sentralt moment ved aktsomhetsvurderingen er i hvilken grad bilføreren hadde mulighet til å innrette kjøringen i forhold til potensielle faremomenter. Skyldes hendelsen plutselige og upåregnelige hendelser, vil det lettere måtte konstateres at kjøringen likevel var aktsom.
Fører av utrykningskjøretøy og førere av annet kjøretøy i politiets tjeneste kan fravike reglene som er fastsatt i eller i medhold av vegtrafikkloven §§ 4-9 når det er ”nødvendig eller til vesentlig lette i tjenesten”, jf. vegtrafikkloven § 11. Kjøring mot rødt lys reguleres av trafikkreglene § 2 nr. 4 siste ledd. I henhold til vegtrafikkloven § 10 nr. 1 skal trafikanter gi fri veg for utrykningskjøretøy når det varsles med blinkende blått lys.
Spesialenheten la til grunn at A avpasset farten frem mot ulykkesstedet på bakgrunn av medtrafikantenes kjøremønster, og at han akselererte først da han mente at det siste krysset i gaten var klarert. Han var oppmerksom på B som sto ved fotgjengerfeltet og han oppfattet at hun hadde observert tjenestebilen. Det var ikke begrenset sikt for B og øvrig trafikk hadde reagert på politiets signaler. Bs bevegelse ut i fotgjengerfeltet må ha fremstått som så vidt upåregnelig for A at han ikke kunne sies å ha handlet i strid med aktsomhetsnormen i vegtrafikkloven § 3.
Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.