ANMELDELSE FOR LEGEMSKRENKELSE
Politidistrikt:
Nordland politidistrikt
Anmeldelsen:
A anmeldte tre tjenestepersoner for tjenesteforsømmelse, unødig bruk av vold og legemsfornærmelse. A opplyste at han er asylsøker fra Eritrea og at han oppsøkte X kirke for å sultestreike. Hans intensjon var å fremme sin sak og bli hørt slik at han kunne få den medisinske hjelpen han trengte. Det kom tre politibetjenter inn i kirken, og han ble beordret til å forlate stedet. De spurte ikke hvorfor han oppholdt seg der. Den ene tjenestemannen trakk opp ermene på uniformsjakken på en slik måte at A mente det kunne tolkes som at han forberedte seg på slåsskamp. A uttalte at han kun ville forlate kirken. A ble bedt om å strekke frem hendene slik at tjenestemannen kunne sette på ham håndjern. A ville ikke dette, og politimannen truet da med å slå og bruke tvang mot ham. A holdt seg hardt fast i stolen han satt på, og politimannen kastet seg plutselig fremover og la armene sine om halsen hans og klemte hardt slik at han ikke fikk puste. De to kvinnelige politibetjentene løp bak As og trakk beina hans bakover slik at han falt ut av stolen. Tjenestemannen slo ham i ansiktet slik at det svartnet for ham, og de kastet ham fremover. Mens han lå på gulvet, satte tjenestemannen et kne i ansiktet hans slik at ansiktet hans ble presset ned mot kirkegulvet. Deretter vred tjenestekvinnene hendene hans bak på ryggen og satte på ham håndjern.
Spesialenhetens etterforsking:
Det er opptatt forklaring fra anmelder, mistenkte og vitner.
Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven (1902) § 228 første ledd, om legemsfornærmelse
Spesialenhetens vurdering:
Politiet har anledning til å benytte makt under tjenesteutførelsen i den utstrekning det er nødvendig og forsvarlig, jf. politiloven § 6 fjerde ledd. For all tjenesteutførelse gjelder et forholdsmessighetsprinsipp, og midlene som anvendes må være nødvendige og stå i forhold til situasjonens alvor, tjenestehandlingens formål og omstendighetene for øvrig, jf. politiloven § 6 annet ledd. Prinsippet for politiets maktanvendelse er nærmere utdypet i politiinstruksen §§ 3-1 og 3-2. Av politiinstruksen § 3-2 tredje ledd fremgår at politiet kan benytte håndjern på personer som under pågripelse eller transport truer med eller gjør seg skyldig i vold, eller det er grunn til å frykte at personer vil utøve vold.
Politiets oppdrag om å bistå var foranlediget av henvendelse fra sognepresten.
Regler om politiets behandling av bistandsanmodninger er gitt i politiinstruksen § 13-4. Dersom anmodningen gjelder bistand som innebærer bruk av fysisk makt, skal politimesteren treffe avgjørelsen så fremt tiden og situasjonen gjør det mulig, jf. første ledd, tredje setning. I slike tilfeller bør politiet i alminnelighet kreve skriftlig begjæring, jf. fjerde setning. Politimesterens myndighet kan være delegert i lokal instruks.
Spesialenheten la til grunn at sogneprestens anmodning ble fremmet muntlig i telefonsamtale med politiet, og Spesialenheten forsto tjenestepersonenes forklaringer slik at patruljens kontakt foregikk direkte med sognepresten og at spørsmålet om evt. bruk av makt ikke var løftet til politimesteren eller vært en del av dialogen med operasjonsleder. Oppdraget ble ført i politioperativt register, men loggen inneholdt ingen opplysninger om beslutninger knyttet til maktbruk. Spesialenhetens vurdering var at bistandsanmodningen her tilsa at fysisk makt fra politiets side kunne bli aktuelt og at anmodningen og omstendighetene for øvrig tilsa at politimesteren eller den han har delegert sin myndighet til, burde ha truffet beslutningen. Spesialenheten mente også at situasjonen var slik at det kunne ha vært krevd en skriftlig begjæring.
Når det gjaldt tjenestepersonenes bruk av makt fant Spesialenheten, særlig med bakgrunn i vitneforklaringene, at tjenestepersonene forgjeves forsøkte å kommunisere med A for å få ham til å forlate kirken frivillig. Han ønsket ikke dette og gjorde motstand. Tjenestepersonene benyttet makt for å løsne ham fra grepet han holdt rundt kirkebenken. Han falt ned på gulvet og ble påsatt håndjern. Maktbruken var ikke unødvendig eller uforholdsmessig. Det var ikke bevist at A ble skadet eller at politiet tok tak rundt hans hals, at han ble slått eller truet.
Vedtak:
Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.
Administrativ avgjørelse:
Saken ble oversendt politidistriktet for administrativ gjennomgang, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd, med henblikk på rutiner for behandling av bistandsanmodninger.