Sak 238/14-123 – 17.11.2014

ANMELDELSE FOR USANNHET I TJENESTEN M.M.
A anmeldte politiet for brudd på flere straffebestemmelser i forbindelse med at han og kamerat B hadde blitt tatt hånd om av politiet etter et trafikkuhell. Både A og B hadde blitt alkoholtestet på stedet, og begge fikk beskjed om at verdiene var over lovlige verdier for å kunne kjøre bil. Videre var begge under 18 år. A ble senere siktet for kjøring i påvirket tilstand, uten førerkort og med materielle skader. Saken mot B ble henlagt som intet straffbart forhold. A anførte at politiet hadde unnlatt å straffeforfølge B siden han var sønn av stasjonssjefen.
Spesialenheten avhørte A og B. Polititjenestepersonene som var på stedet og som gjennomførte utåndingstestene på stasjonen ble avhørt som mistenkte. As far, vakten som tok kontakt med politiet og to polititjenestepersoner ble avhørt som vitner. Videre ble sakens dokumenter innhentet.
Straffeloven § 120 – usannhet i rapport: Det fremkom ingen opplysninger som bevismessig ga grunnlag for å hevde at polititjenestepersonene hadde opptrådt i strid med straffeloven § 120. Politiets anmeldelser bygget på den informasjonen de på daværende tidspunkt hadde. Utåndingsprøven av B hadde, etter sikkerhetsfradrag, vist 0. Det var således ikke grunnlag for å anmelde ham for kjøring i påvirket tilstand. Videre var det ikke mulig for prøvetakeren å påvirke apparatet eller resultatet av testen.
Straffeloven § 121 første ledd – brudd på taushetsplikten: Det var ikke holdepunkter for å hevde at politiet hadde gitt informasjon om prøvesvarene ute på åstedet eller på politistasjonen. A og B ble testet hver for seg. Det fremkom at de senere ble kjent med hverandres prøveresultat fordi de hadde fortalt hverandre resultatene. Det var videre ikke grunnlag for å hevde at As far hadde fått informasjon om Bs resultat av politiet. As far hadde reist hjem fra stasjonen før Bs testresultat forelå.
Straffeloven § 123 – misbruk av stilling: Det var ikke informasjon i saken som tilsa at A og B hadde vært utsatt for forskjellsbehandling. Det var videre ikke grunnlag for at rekkefølgen som A og B ble testet kunne medføre misbruk av stilling. Politidistriktet anmodet dagen etter om at sakene ble overført til et annet politidistrikt siden B var sønn av stasjonssjefen. Sakene ble deretter etterforsket og påtaleavgjort av et annet politidistrikt.
Straffeloven § 325 nr. 1 og nr. 3 – grov uforstand i tjenesten og utilbørlig adferd: A og As far anførte at polititjenestepersonene hadde vært bråkete mot guttene. Med bakgrunn i Bs og polititjenestepersonenes forklaringer var det ikke grunnlag for å hevde at det var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det fremkom også at As far hadde vært beruset og at foreldrene hadde lagt skyld på politiet for hva som nå kom til å skje med sønnen som følge av at han hadde kjørt uten førerkort i beruset tilstand.
Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.