ANMELDELSE FOR FRIHETSBERØVELSE
A anmeldte et politidistrikt for ulovlig frihetsberøvelse. Hun opplyste at hun hadde ankommet Y flyplass for å besøke sin familie i Norge. A ble pågrepet fordi passkontrolløren var usikker på om passet tilhørte henne, og ble plassert på celle i arresten i ca. to døgn.
Spesialenheten var i kontakt med As advokat med ønske om å oppta utdypende forklaring fra A. As advokat opplyste at A var returnert til sitt hjemland. Han hadde ikke hennes kontaktinformasjon.
Spesialenheten innhentet politiets korresponderende straffesaksdokumenter, oppdragslogg for hendelsen samt arrestlogg.
Gjennomgangen av dokumentene ga et annet bilde av faktum enn det som fremgikk av anmeldelsen. Politiet fikk henvendelse fra legevakten om en kvinne som gjentatte ganger hadde kommet til legevakten for å få utskrevet medikamenter. Kvinnen oppga ulike navn og fødselsdatoer hver gang. Hun befant seg igjen på legevaktens venteværelse.
Da patruljen ankom legevakten befant A seg inne hos en lege. A opplyste først at hun kun hadde med seg bilde av sitt utenlandske førerkort på mobiltelefonen. Da dette ikke var gyldig legitimasjon, opplyste hun at hun hadde passet sitt hjemme. A skulle vise patruljen vegen til sin bolig. Adressen A oppga stemte ikke med adressen på den boligen A etter hvert førte patruljen til. Da A ringte på, etter å ha forklart at hennes tante og bestemor også bodde der, kjente ikke personen som åpnet til verken bestemoren, tanten eller at A bodde der.
A fant etter hvert frem passet som hun hadde i vesken sin, og beklaget sin oppførsel og at hun hadde oppgitt falsk navn. A kunne ikke oppgi fast bopel i Norge, og svarte unnvikende på hvor hun hadde vært de månedene hun hadde oppholdt seg i Norge.På grunn av usikkerhet knyttet til As identitet ble hun innsatt i arrest etter beslutning av henholdsvis vaktleder og jourhavende jurist.
I arrestjournalen var det nedtegnet at hun fikk mat, ble avhørt, fikk ringe venner, fikk oppnevnt advokat og møte ham, fikk anledning til å kontakte ambassaden, ble fremstilt for lege, fikk smertestillende osv. Det er undervegs nedtegnet at ”utlendingsavdelingen arbeider med saken”. A ble løslatt etter ca. to døgn.
Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det ble vist til at en utlending kan pågripes og fengsles når utlendingen ikke samarbeider om å klarlegge sin identitet, eller det er konkrete holdepunkter for å anta at utlendingen oppgir uriktig identitet, jf. utlendingsloven § 106.
Saken ble henlagt uten etterforsking.