Sak 256/14-123 – 09.03.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN I FORBINDELSE MED BEGJÆRING OM BESØKSFORBUD
A anmeldte politiet for ikke å ha behandlet hans begjæring om besøksforbud og for sen oversendelse til retten etter at påtalemyndigheten hadde besluttet å ikke ilegge besøksforbud. A mente at påtalemyndigheten ved sen saksbehandling/trenering i realiteten fratok ham mulighet til å prøve begjæringen for domstolen.
Spesialenheten innhentet kopi av politiets sak hvor A hadde anmeldt B.
Det fremkom at A hadde begjært besøksforbud mot B 30. januar 2014. Påtalemyndigheten avslo begjæringen 22. april 2014. I følge A ba han 5. mai 2014 om at påtalemyndigheten sendte saken til retten for avgjørelse. Den 6. juni 2014 var saken enda ikke oversendt retten.
Spesialenheten viste til bestemmelsen som regulerer besøksforbud, straffeprosessloven § 222a, hvor det fremgår at beslutning om ikke å ilegge besøksforbud skal være skriftlig. Videre at beslutningen kan bringes inn for retten av den et forbud skal beskytte, og at påtalemyndigheten snarest og så vidt mulig innen 5 dager etter at kravet er fremsatt, skal sende saken til retten.
Det er ikke satt frist for påtalemyndighetens behandling av besøksforbud, men Spesialenheten bemerket at for at adgangen til å få prøvd avslaget skal være reell, må det forventes at påtalemyndigheten behandler begjæringen nok så raskt.
Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at grensen for straffansvar var overtrådt, men mente saken var egnet for administrativ gjennomgang, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd.
A påklaget henleggelsen til Riksadvokaten, som opprettholdt denne.