Sak 26/14-123 – 24.06.2014

ETTERFORSKING AV VEGTRAFIKKUHELL
Et politidistrikt meldte til Spesialenheten om at det under bilforfølgelse hadde skjedd en trafikkulykke. Føreren (A) av bilen som ble forfulgt av politiet hadde forut for hendelsen truet og utøvet vold mot sine foreldre i deres hjem. Han hadde vært bevæpnet med kniver da han kjørte fra stedet med bilen.
Spesialenheten var i kontakt med A for utdyping av hendelsen. A opplyste at han ikke husket hva som hadde skjedd, og at han hadde kjørt slik fordi han ønsket å ta sitt liv.
Polititjenesteperson B ble avhørt som mistenkt. To polititjenestepersoner og operasjonsleder ble avhørt som vitner. Videre ble politiets sak mot A innhentet, herunder politiets oppdragslogg og lydlogg.
B møtte A i bil. B kjørte etter A og signaliserte med blålys at A skulle stanse, noe han ikke gjorde. A kjørte hele denne perioden rolig og innenfor de gitte fartsgrenser. Det oppsto ingen trafikkfarlige situasjoner i denne fasen av forfølgelsen.
En annen politipatrulje hadde tatt oppstilling og lagt ut spikermatte. Da A nærmet seg denne patruljen kjørte han av veien, over et jorde og inn på en grusvei. Der økte han hastigheten betydelig, og B ble liggende ca. 700 meter etter A. B slo av blålys og brukte ingen sirene. Det ble anslått at hastigheten til tider var ca. 130 km/t.
I en høyrekurve kjørte A av veien slik at bilen rullet rundt flere ganger. A ble kastet ut av bilen. Han ble skadet og B og en annen polititjenesteperson iverksatte livreddende arbeid. A våknet og ble utagerende/panisk, noe han også var under transporten til sykehus.
Spesialenheten fant det ikke bevist at B hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Han hadde slått av blålysene for ikke å presse A. Videre lå B langt bak A, ca. 700 meter, da ulykken skjedde. Det var ikke grunnlag for å hevde at B hadde presset A eller at B på annen måte kunne lastes. A hadde også uttalt at han hadde ønsket å ta sitt liv.
Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.