ANMELDELSE – BORTKOMMET PENGEBESLAG
Politidistrikt:
Øst politidistrikt
Anmeldelsen:
Øst politidistrikt oversendte til Spesialenheten sak vedrørende deler av et pengebeslag som hadde kommet på avveie. En person, X, var blitt pågrepet og innsatt i arrest etter å ha forsøkt å føre over hundre tusen kroner ut av landet. To dager senere ble han løslatt etter å ha blitt ilagt et forelegg på 23 500 kroner. Denne summen skulle trekkes fra pengebeslaget og sendes Statens innkrevingssentral (SI) for dekning av forelegget, mens X skulle få tilbake det resterende. Et halvt år senere tok X kontakt med politiet etter å ha fått purring fra SI som ikke hadde mottatt pengene. Politidistriktet iverksatte en rekke undersøkelser på hva som hadde skjedd, uten at pengene kom til rette.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten
Spesialenhetens vurdering:
Pengene kom ikke til rette i forbindelse med Spesialenhetens etterforsking. Det var ingen grunn til mistanke om at noen av de involverte tjenestepersonene eller andre med tilgang til pengene hadde borttatt dem med vinnings hensikt, og flere mente at det hadde skjedd en misforståelse slik at X hadde fått utlevert hele pengebeslaget ved løslatelsen.
Spesialenheten fant ikke at politiførstebetjent Bhadde opptrådt straffbart. Hun måtte anses å ha forholdt seg til gjeldende rutiner, og det måtte også kunne legges til grunn at hun som overordnet politibetjent A ga ham tilstrekkelig klare beskjeder om hva han skulle gjøre med pengebeslaget.
Spesialenheten fant at politibetjent A verken hadde behandlet beslaget på forsvarlig vis eller forholdt seg til gjeldende rutiner. Han talte pengene alene da han skulle utkvittere beslaget og fraktet det til arresten og forlot det der uten å ha lagt det i en plombert verdipose. Videre laget han en utkvittering som han fikk X til å undertegne, uten at verken A selv, andre tjenestepersoner eller X hadde kontrollert at utkvitteringen stemte med det faktiske.For As vedkommende ble saken henlagt etter bevisets stilling.
C hadde ikke på noe tidspunkt hatt befatning med de fysiske pengene, og saken ble henlagt for henne som intet straffbart forhold anses bevist.
Vedtak:
Saken er henlagt etter bevisets stilling mot A og som intet straffbart forhold anses bevist mot B og C.