Sak 263/13-123 – 01.09.2014

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN M.M.
A anmeldte politiadvokat B for å ha utferdiget en falsk siktelse mot ham. A var siktet for medvirkning til grovt bedrageri i forbindelse med salg av kunstverk. I følge siktelsen hadde A stilt sin klientkonto til disposisjon for oppgjør for bilder som kjøperen aldri mottok. Det var også avholdt møter på As kontor i anledning handelen. I følge anmeldelsen hadde B selv funnet på at kjøperen ikke mottok bilder og at det ble avholdt møter ved As kontor. Det var også anført at siktelsen var produsert for å føre tingretten bak lyset og dermed oppnå beslutning om ransaking av As kontor for å få overskuddsinformasjon om As klienter. A ble senere også siktet for bedrageri og dokumentfalsk i forbindelse med et låneopptak.
Spesialenheten innhentet dokumenter i straffesaken mot A, samt rettsavgjørelser tilknyttet sakskomplekset. A ble avhørt.
Spesialenheten har i vedtaket nærmere redegjort for sakens faktum. Det ble ikke funnet sannsynlig at det var handlet på et vis som kunne lede til straffansvar. Gjerningsbeskrivelsen i siktelsen i ”kunstbedragerisaken” samsvarte i det vesentlige med innholdet i anmeldelsen av A og avhøret av ham. Spesialenheten så også hen til at utformingen av og innholdet i siktelsen i ”kunstbedragerisaken” var vurdert av Riksadvokaten i forbindelse med As begjæring om frafallelse av siktelsen og klagen over henleggelsesgrunnen.
Til ”lånebedragerisaken” ble det bemerket at påtalemyndigheten før hovedforhandlingen kan utvide og endre tiltalen, jf. straffeprosessloven § 253, og at endringer i en siktelse vil kunne forekomme som følge av utviklingen i etterforskingen.
Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.
A har påklaget henleggelsen til Riksadvokaten. Riksadvokaten har avvist klagen da den var fremsatt etter klagefristens utløp.