ANMELDELSE FOR IKKE Å HA REGISTRERT ANMELDELSER M.M.
A anmeldte politiet for ikke å ha registrert hennes to anmeldelser som hun hadde inngitt 5. september 2013 og 10. februar 2014. Samme dag anmeldte A politiet for å ha brutt seg inn i hennes leilighet samme natt. Dør og dørkarm var blitt ødelagt. Senere samme dag anmeldte A politiet for å ha tatt unødvendig tak i henne. Det var også skiftet lås i døren slik at hun ikke kom inn i boligen. A utdypet anmeldelsene i en rekke e-poster.
Spesialenheten innhentet politiets oppdragslogg. Det fremgikk at AMK ba politiet om bistand i anledning at A skulle til tvungen undersøkelse ved legevakten. Politiet tok seg inn i boligen til A etter anmodning fra AMK. Låsbeslaget ble skadet og døren måtte sikres. A kom til stedet mens politiet var hos henne. Hun ble tatt med til legevakten. Hun ble sendt hjem fra legevakten samme natt, og tok kontakt med politiet fordi hun var utestengt fra sin bolig. AMK skulle sende nøkkel med taxi og utbedre skaden på dørkarmen.
Spesialenheten gjennomførte søk i strasak etter de anmeldelsene A opplyste å ha inngitt. Det ble ikke funnet registrert anmeldelser fra A.
Det fremgår av politiloven § 2 nr. 5 at politiet på anmodning skal yte andre offentlige myndigheter bistand når dette følger av lov eller sedvane. Politiet har også plikt til å hjelpe syke etter politiloven § 12. Spesialenheten fant ikke holdepunkter for at tjenestepersonene som bisto AMK hadde handlet på et vis som kunne føre til straffansvar.
I følge påtaleinstruksen § 7-1 tredje ledd skal enhver anmeldelse snarest registreres i samsvar med gjeldende regler. Selv om politiet skal registrere anmeldelser fant Spesialenheten det ikke sannsynlig at en evt. unnlatelse kunne lede til straffansvar.
Spesialenheten henla saken med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.
A påklaget henleggelsen til Riksadvokaten, som opprettholdt denne.