PÅSTAND OM MANGLENDE OPPFØLGING AV BEGJÆRING OM BESØKSFORBUD MV.
Politidistrikt:
Agder politidistrikt
Anmeldelsen:
A har gjennom en rekke e-poster med vedlegg til Spesialenheten anmeldte og klaget over et lensmannskontors manglende håndtering av hennes mange henvendelser, anmeldelser og begjæringer om besøksforbud mot andre familiemedlemmer.
Spesialenhetens undersøkelser:
Spesialenheten kontaktet B, som er den ved lensmannskontoret som A har utpekt som den som unnlot å følge opp henvendelsene hennes. Han benyttet seg av sin rett som mistenkt til ikke å avgi forklaring og begrunnet dette i særskilte forhold rundt A. Spesialenheten innhentet en straffesak hvor A hadde fremsatt begjæring om besøksforbud overfor søsteren og broren, og hvor begjæringen ikke var blitt behandlet. Det ble ikke funnet nødvendig å avhøre politibetjenten og politiadvokaten som var ansvarlige i saken. Videre ble det gjort undersøkelser i straffesaksregisteret.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven § 171 om grov tjenestefeil
Straffeloven § 172 om grovt uaktsom grov tjenestefeil
Spesialenhetens vurdering:
As anmeldelse til Spesialenheten hadde sin bakgrunn i en pågående familiestrid hvor sakens parter til stadighet anmeldte hverandre og ville ha besøksforbud. I årene 2016-2018 var A registrert som fornærmet i 13 saker og mistenkt/siktet i 28 saker. Sakene gjaldt i hovedsak brudd på ilagt besøksforbud, skremmende/plagsom/hensynsløs atferd, krenkelse av privatlivets fred og trusler knyttet til familiekonflikten. Etter hva Spesialenheten kunne se,var det ingen ting som tilsa at sakskomplekset knyttet til As henvendelser, anmeldelser og begjæringer til politiet hadde blitthåndtert slik at det kvalifiserte til straffansvar for de involverte tjenestepersonene. Når det gjaldt manglende behandling av besøksforbudet A hadde fremsatt begjæring om, var det kritikkverdig at politiet ikke hadde behandlet dette innen rimelig tid, men det var ikke straffbart
Vedtak:
Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.