ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN
Politidistrikt:
Trøndelag politidistrikt
Anmeldelsen:
A anmeldte politiet for at det ble iverksatt etterforsking mot A for mistanke om æreskrenkelse sommeren/høsten 2015 selv om ærekrenkelse er avkriminalisert i straffeloven av 2005. Straffeloven (2005) trådte i kraft 1. oktober 2015.
A mente også at politiet opptrådte straffbart da de oppsøkte hans mor for å spørre etter A. Politiet visste at han ikke bodde hos moren, tjenestepersonene utførte tjeneste i annet distrikt enn der de var ansatt og As mor opplevde politiets besøk som traumatisk. Videre mente A at politiet ikke kunne ta DNA-prøve av ham.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten
Spesialenhetens vurdering:
Flere personer mottok anonyme brev som omhandletX, og X anmeldte saken i februar 2015. Til sammen ble det registrert over 200 brev og e-poster sendt til en rekke personer. Politiet gjennomførte avhør, sikret IP-adresse og foretok fingeravtrykkundersøkelser. Eier av IP-adressen ble identifisert til å være As mor. A var tidligere kollega av X. A ble registrert inn i saken i juni 2015. Det ble besluttet DNA-prøve av A. Prøven var identisk med DNA funnet på brettekant på brev i lukkede konvolutter. Saken ble i november 2016 henlagt mot A grunnet «andre lovbestemte grunner».
Straffeloven (2005) § 3 første ledd lyder: «Straffelovgivningen på handlingstidspunktet anvendes. Likevel anvendes lovgivningen på tidspunktet for avgjørelsen når dette fører til et gunstigere resultat for siktede og lovendringen skyldes et endret syn på hvilke handlinger som bør straffes, eller bruken av strafferettslige reaksjoner.»
Bestemmelsen regulerer hvilken lov (straffeloven av 1902 eller straffeloven av 2005) som skal anvendes på tidspunktet for avgjørelsen av saken. Om hva som menes med «straffelovgivningen» har riksadvokaten i Rundskriv nr. 2/2005, III pkt. 2 uttalt at det vil si bestemmelser om alle fire straffbarhetsvilkår, bestemmelser om vilkårene for å anvende straff og strafferettslige reaksjoner.
Straffeloven (2005) § 3 regulerer ikke politiets adgang til å iverksette etterforsking.
Etterforsking foretas når det som følge av anmeldelse eller andre omstendigheter er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.
Spesialenheten kunne ikke se at påtalemyndigheten og politiet ved å utføre etterforskingsskritt for å forsøke å avklare hvem som hadde sendt de anonyme brevene og e-postene, samt utgitt seg for å være en navngitt person, hadde opptrådt på et vis som kunne være straffbar. Hvilke(n) lovbestemmelse(r) handlingen var rammet av ville bli nærmere avklart under etterforskingen og først endelig tatt stilling til ved påtaleavgjørelsen. Det fremgår av sakens opplysning at ved påtaleavgjørelsen ble straffeloven av 2005 anvendt fordi det ga et gunstigere resultat for A, og saken ble henlagt.
Spesialenheten fant for øvrig ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking av de øvrige anførslene, da det ikke er sannsynlig at tjenestepersonene ved å oppsøke As mor for å spørre etter A og dermed utførte tjeneste i nabodistriktet, eller ved å innhente hans DNA, har opptrådt på et vis som kan lede til straffansvar.
Vedtak:
Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.