ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT
Politidistrikt:
Sør-Øst politidistrikt
Anmeldelsen:
A anmeldte en polititjenesteperson B for å ha brutt taushetsplikten overfor en eiendomsmegler og spredd rykter om ham i eiendomsmiljøet. Dette skulle ha skjedd i forbindelse med at B som privatperson bisto en narkoman, C, som også A hadde ønsket å bistå.
Spesialenhetens etterforsking:
Spesialenheten avhørte B som mistenkt. A, C og den aktuelle eiendomsmegleren ble avhørt som vitner. Videre ble politiadvokaten i politiets straffesak mot C også avhørt som vitne. Den aktuelle straffesaken ble innhentet.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven (1902) § 121, om brudd på taushetsplikt
Spesialenhetens vurdering:
På bakgrunn av avhørene kunne Spesialenheten legge til grunn at A solgte et hus til C, og deretter inntok en rolle som “hjelper” for C. I den forbindelse skulle A bistå C med å selge huset videre. A mente hans bistand var ønsket fra Cs side, mens C forklarte at han følte seg presset fra A. På samme tid gjennomførte B et mistenktavhør av C på hans bopel. C fortalte der om relasjonen til A, og B stilte overfor C spørsmål ved As motiver og sa det hele minnet ham om en svindelsak. B syntes synd på C, og innledet i etterkant av avhøret en privat relasjon til ham for å hjelpe ham. Kort tid etter gikk C til eiendomsmegleren og sa at han følte seg utnyttet av A, at han nå fikk hjelp av B, og at han ikke ville selge huset likevel. I etterkant av dette fant det sted en samtale mellom eiendomsmegleren og B, og mellom A og B.
Spesialenheten fant ingen holdepunkter for at B overfor eiendomsmegleren hadde brukt informasjon fra sin tjeneste eller på annen måte hadde spredd rykter om A. I forbindelse med avhøret opplyste imidlertid C på eget initiativ at B til ham hadde opplyst han han hadde sjekket A i registrene og at A ikke var registrert med noen bedragerisaker fra tidligere. B nektet for å ha sjekket A. Spesialenheten fant ikke å kunne føre tilstrekkelig bevist for at B hadde brutt taushetsplikten overfor C.
Vedtak:
Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.