ANMELDELSE FOR VOLD UNDER PÅGRIPELSE M.M.
Politidistrikt:
Nordland politidistrikt
Anmeldelsen:
A anmeldte politiet som hadde pågrepet henne. Hun mente at hun hadde blitt utsatt for vold og at de hadde brukket hånden hennes.
Spesialenhetens etterforsking:
Det er opptatt forklaring fra anmelder, 4 mistenkte og 1 vitne.
Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, oppdragslogg og dom fra tingretten.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten
Straffeloven (1902) § 228 første ledd, om legemsfornærmelse
Spesialenhetens vurdering:
De samme tjenestemennene som er avhørt av Spesialenheten avga forklaring til tingretten i sak hvor A ble domfelt for å ha sparket to av tjenestemennene og slått en ambulansearbeider. Tjenestepersonenes forklaringer til Spesialenheten samsvarte med det faktum tingretten hadde lagt til grunn i sin avgjørelse. A hadde blandet seg inn i politiet arbeid til tross for at hun fikk flere beskjeder om å sette seg tilbake i bilen. Hun fremsto som beruset. Politistudent B tok tak i As arm og hun dro seg ned mot bakken og tok samtidig tak i B sambandsutstyr slik at det ble ødelagt. A lå på ryggen på bakken, og politistudent B å snu henne over på magen for å få kontroll og for å sette på henne håndjern. A sparket rettede spark mot B og traff ham flere ganger i brystet. Politiførstebetjent C kom til for å bistå med å sette på håndjernene. A sparket ham i benet. Hun sparket også B flere ganger i skinnleggen da tjenestemennene skulle ta henne inn i politibilen.
Ambulansepersonell ble tilkalt for å undersøke hennes helsetilstand. Under undersøkelsen slo hun ambulansearbeideren i ansiktet med flat hånd for å hindre henne i å undersøke. A ble klarert for arrest.
Retten la også til grunn at A ikke ville medvirke til å gi fra seg smykker da hun skulle settes i arresten, og at tjenestepersonene måtte bende opp hånden hennes for å ta smykket som hun holdt inne i hånden.
Retten uttalte at A ikke fulgte de pålegg hun fikk fra politiet slik hun hadde plikt til. Dette gjorde det nødvendig for politiet å bruke fysisk makt mot henne, noe som hun ved vold motsatte seg. Retten kunne ikke ut fra bevisførselen se at det var brukt mer makt fra politiets side i saken enn det som var nødvendig.
Heller ikke Spesialenheten fant det bevist at tjenestepersonene hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.
Vedtak:
Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.