FORELEGG FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT OG SØK I POLITIETS REGISTRE UTEN TJENESTEMESSIG BEHOV
Politidistrikt:
Oslo politidistrikt
Anmeldelsen:
A anmeldte en ukjent tjenesteperson for brudd på taushetsplikt. I forbindelse med at A var i lagmannsretten i samværssak mot sin tidligere ektefelle X, la Xs advokat frem en utskrift fra Strasak der A var fornærmet. Utskriften hadde Xs kone B fått fra en ansatt i politiet. B nektet i retten å opplyse hvem hun hadde mottatt dokumentet fra.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven (1902) § 324, om brudd på tjenesteplikt
Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil
Straffeloven (2005) § 209, om brudd på taushetsplikt
Spesialenhetens vurdering:
Søk i Strasak uten tjenestemessig behov
Det fremgikk av rapport fra Kripos at C gjorde søk i Strasak 2. februar 2012 (3 søk), 3. februar 2012, 6. mai 2015 og 14. oktober 2015.
Overtredelse av straffeloven § 324 foreldes etter 2 år, jf. § 67, slik at søkene C foretok 2. og 3. februar 2012 var foreldet. Spørsmål om straffansvar ble vurdert for de gjenstående to søkene.
Med bakgrunn i rapport om søkehistorikk sammenholdt med Cs forklaring, fant Spesialenheten det bevist utover rimelig tvil at C hadde søkt og lest informasjon om A i Strasak 6. mai 2015 og 14. oktober 2015 uten å ha hatt tjenestemessig behov. C hadde opplyst at hun gjorde dette av nysgjerrighet. Spesialenheten fant det klart at slik bruk ligger utenfor de rammer og vilkår som gjelder for bruk av politiets dataverktøy.
Brudd på taushetsplikt
E-postkorrespondansen mellom C og B, sammenholdt med registersøk 2. og 3. februar 2012 kunne indikere at C hadde gitt informasjon til B. Spesialenheten gikk ikke nærmere inn på vurdering av straffansvar for dette, da forholdet uansett var foreldet.
Det var ikke avgjørende om det kunne bevises at det var C som ga utskriften fra Strasak til B. Det var tilstrekkelig at det kunne bevises utover rimelig tvil at C hadde røpet opplysninger som hun har taushetsplikt om.
Med bakgrunn i B og Cs forklaringer til Spesialenheten la enheten til grunn at de hadde snakker sammen jevnlig og at de hadde snakket om barnefordelingssaken. C mente hun ikke har videreformidlet informasjon fra søk i Strasak til B, men kunne ikke helt utelukke dette. Selv om forholdet i februar 2012 er strafferettslig foreldet, mente Spesialenheten at e-postkorrespondansen og registersøkene ga holdepunkter for å hevde at C hadde gitt informasjon fra Strasak til B, og at dette ga grunn til å tro at hun også i 2015 hadde gjorde det samme. Spesialenheten så det som lite trolig at C hadde søk i Strasak kun av egen nysgjerrighet, særlig sett hen til hennes forklaring om at hun ikke kjente A. Videre var søkene foretatt i perioden mellom behandling av samværssaken i tingretten og lagmannsretten, og det var i denne perioden B hadde vært opptatt av å få bekreftet hun hadde hørt rykte om.
Det er skadelig for allmenhetens tillit til politiet, og for personvernet, når taushetsbelagte opplysninger blir røpet. Spesialenheten fant det bevist utover rimelig tvil at C i det minste grovt uaktsomt hadde røpet taushetsbelagte opplysninger til B i tiden rundt eller etter søkene hun foretok i Strasak 6. mai 2015 og/eller 14. oktober 2015.
Vedtak:
C er ilagt forelegg.