ANMELDELSE FOR UNØDIG MAKTBRUK
Politidistrikt:
Rogaland politidistrikt
Anmeldelsen:
A anmeldte politiet for unødig bruk av makt. Han hadde vært konsert og skulle rundt midnatt veksle tilbake noen kontanter fra et Cashless-kort. Dette tok noe tid og han ble etter hvert bedt av politiet om å forlate området. Politiet var tydelig misfornøyd med at han ikke fulgte pålegget deres. Han ble deretter påsatt håndjern på ryggen og plassert i cellerommet på en politibil. Der ble han forlatt i ca. 15. min. Håndjernene var stramt påsatt og de klemte på en nerve. A laget derfor en del støy for å påkalle oppmerksomhet. Politiet kom tilbake og sprayet med pepperspray inn i cellerommet. Han ble deretter kjørt til arresten med sviende øyne. I arresten ble han nektet legetilsyn.
Spesialenhetens etterforsking:
Det er opptatt forklaring fra anmelder og mistenkte.
Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven (1902) § 228 første ledd, om legemsfornærmelse
Spesialenhetens vurdering:
Politiet kan bortvise personer etter politiloven § 7. Enhver plikter å rette seg etter politiets pålegg, jf. politiloven § 5. Unnlatelse av å etterkomme pålegg er straffbart etter § 30 nr. 1.
Spesialenheten la til grunn at A ble bortvist fra området og at han fikk flere mulighet til å forlate området uten at han etterkom dette. Tilslutt ble han pågrepet av politibetjentene X og Y, og overlevert til politibetjentene C og D, som kjørte cellevogn og skulle transportere A til arresten. Det var uklart hvem som satte håndjern på A. A hadde ikke direkte anmeldt bruken av håndjern og Spesialenheten fant ikke bevist at håndjernene under innbringelsen var påsatt på en slik måte at dette kunne medføre straffansvar.
Politibetjentene X og Y var ikke til stede eller involvert ved bruken av pepperspray mot A. Det var ikke fremkommet opplysninger som ga grunnlag for å hevde at de hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar, og saken ble henlagt for dem som intet straffbart forhold anses bevist.
Politibetjent C benyttet pepperspray mot A. Politibetjent D åpnet bildøren forut for bruken.
Spørsmålet var om politiets bruk av pepperspray i dette tilfelle var innfor politiets rammer for lovlig maktbruk. Sentralt i denne vurderingen vil være den aktuelle situasjonen som forelå ved utførelsen av tjenestehandlingen.
Bruken av pepperspray faller objektivt sett inn under straffeloven (1902) § 228 første ledd, og det er videre klart at legemsfornærmelsen isolert sett ble påført forsettlig.
Alminnelige regler om hvordan polititjenesten skal utføres er gitt i politiloven § 6. Tjenesteoppdragets mål skal som utgangspunkt søkes oppnådd gjennom opplysning, råd, pålegg og advarsel, jf. § 6 første ledd. Politiet kan anvende makt under tjenesteutøvelsen i den utstrekning det er nødvendig og forsvarlig jf. politiloven § 6 fjerde ledd.
Av politiloven § 6 annet ledd følger at politiet ikke skal ta i bruk sterkere virkemidler uten at svakere midler må antas utilstrekkelige eller uhensiktsmessige, eller uten at slike forgjeves har vært forsøkt. Politiloven § 6 beskriver et forholdsmessighetsprinsipp. Om inngrepet er forholdsmessig skal vurderes opp mot handlingens art og forholdene ellers. Prinsippene for politiets maktanvendelse er nærmere utdypet i politiinstruksen § 3-2.
Spesialenheten la til grunn at A var blitt pågrepet og satt i cellevognen med håndjern på ryggen. Han hadde over tid oppført seg utagerende, særlig ved å sparke i vegger og døren i cellevognen. Ved en anledning hadde politibetjentene åpnet bildøren, med den konsekvens at A stupte ut av cellevognen. Dette ble oppfattet som et angrep på politibetjent D.
A fikk beskjed om at de ville anvende pepperspray dersom han ikke roet seg. A fortsatte å sparke. Det var enighet mellom tjenestemennene om at de ikke ga ny advarsel til A før peppersprayen ble benyttet. Spesialenheten la til grunn at C sprayet pepperspray mot As ansikt mens han lå på ryggen på gulvet i cellevognen. Han hadde på dette tidspunktet fortsatt håndjern på ryggen.
Spesialenheten var noe i tvil om vilkåret for bruk av pepperspray var til stede.
A lå på gulvet i cellebilen med håndjern på ryggen. Spesialenheten oppfattet det slik at tjenestemennene vurderte at de to ikke selv klarte og hanskes med A uten fare for å bli skadet. De forsøkte ikke å tilkalle assistanse fordi de, slik Spesialenheten forsto, tenkte at andre tjenestepersoner var opptatt med annet tjenesteoppdrag og ikke kunne bistå. Spesialenheten mener tjenestemennene ikke bare kunne legge dette til grunn, sett hen til at bruken av pepperspray er et inngripende tiltak.
Politibetjent C levnes en romslig ramme ved vurdering av handlingen i ettertid, og tvil skal komme ham til gode. Saken ble henlagt for politibetjent C etter bevisets stilling. For politibetjent D ble saken henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.
Spesialenheten kunne ikke ut fra sakens dokumenter se at det var symptomer hos A som tilsa at han skulle ha vært fremstilt for lege.
Vedtak:
Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.
Saken er henlagt etter bevisets stilling.
Administrativ avgjørelse:
Saken oversendes politimesteren for administrativ gjennomgang, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd, med henblikk på vurderinger knyttet til bruken av pepperspray.