ANMELDELSE FOR ULOVLIG INNTREGNING I BOLIG
Politidistrikt:
Nordland politidistrikt
Anmeldelsen:
A anmeldte tre ansatte i politiet for at de tok seg inn i hennes bolig for å forkynne en dom mot hennes ektefelle. Ektefellen var ikke hjemme, men politiet gikk likevel gjennom alle rommene i boligen. A hadde ikke samtykket i at politiet kunne ta seg inn i boligen for å se etter ektemannen. Etter at politiet hadde sett at ektemannen ikke var hjemme, fikk hun et dokument som hun skulle gi til sin mann.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil
Spesialenhetens vurdering:
Polititjenestepersonene forklarte til Spesialenheten at de var på adressen for å gjennomføre en forkynning. Da de banket på døren inn til leiligheten hørte de at det var folk på innsiden. Det tok lang tid før en dame åpnet døren litt på gløtt. De prøvde å fortelle at de ønsket å snakke med hennes mann for å forkynne en dom, men damen var ikke interessert i å høre. Hun fikk beskjed om å åpne døren, men det ville hun ikke. De dro så døra opp. Damen fortalte at mannen ikke var hjemme, og hun prøvde å lukke døra. Tjenesteperson forklarte at de mistenkte at ektemannen var hjemme, og B gikk inn i leiligheten for å se etter ham. Etter at han hadde konstatert at han ikke var hjemme, valgte politiet å forkynne dommen for A. Hun fikk dokumentene med beskjed om å informere ektefellen.
I følge politiinstruksen § 8-7 nr. 1 har en politimann adgang til å gå inn på privat grunn eller inn i privat hus for å forkynne stevning eller gi annen tjenstlig meddelelse.
Forkynning ved stevnevitne skal så vidt mulig foregå for vedkommende personlig, helst på hans bopel eller stadige arbeidssted, jf. domstolloven § 168. Treffes han ikke på bopel eller på arbeidsstedet, kan forkynnelsen foregå for en voksen person av samme husstand, jf. § 169.
Spesialenheten fant det ikke bevist at politiet, ved å undersøke om As ektefelle faktisk var hjemme før de gjennomførte forkynningen for A, har opptrådt på et vis som kan lede til straffansvar.
Vedtak:
Saken er henlagt uten som intet straffbart forhold anses bevist.