ANMELDELSE FOR LEGEMSKRENKELSE
A redegjort for en hendelse som fant sted på kvelden hvor politiet kom til hennes bopel for å bistå i forbindelse med en innleggelse på X. I følge A brukte politiet uforholdsmessig mye makt mot henne, sett hen til at hun ikke utøvde vold mot politiet og var svak og psykisk ustabil. Vedlagt anmeldelsen fulgte journalnotater fra Akuttseksjon C på X sykehus, hvor A var innlagt i perioden 4. til 18. desember 2014.
Spesialenheten innhentet kopi politiets oppdragslogg. To tjenestepersoner ble avhørt som mistenkt.
Det følger av politiloven § 2 nr. 5 at politiet på anmodning skal yte bistand til andre offentlige myndigheter når dette følger av lov eller sedvane. Politiets adgang til å bruke fysisk makt under tjenesteutførelsen er forankret i politiloven § 6, jf. politiinstruksen §§ 3-1 og 3-2. Det fremgår her at politiet har adgang til å bruke fysisk makt for å løse et tjenesteoppdrag i den grad det er nødvendig, forholdsmessig og forsvarlig.
Formålet med politiets oppdrag var å bistå helsevesenet med å gjennomføre en beslutning om innleggelse av A. Det er på det rene at hun motsatte seg dette, til tross for at det ble gjort flere forsøkt fra helsepersonell, politiet og hennes ektemann og svigerinne på å få henne til frivillig å forlate huset.
På bakgrunn av etterforskingsresultatet fant Spesialenheten ingen holdepunkter for at politiet anvendte mer makt enn hva som var nødvendig for å utføre oppdraget. At politibetjentene tok tak i As armer og slepte henne med seg i stedet for å løfte henne, kan ikke vurderes som uforholdsmessig maktbruk. Det ble vist til at hun var urolig og at det derfor kunne innebære en større risiko for skade om de løftet og bar henne. På bakgrunn beskrivelsene av As atferd på utsiden av huset, fremsto det heller ikke som uforholdsmessig å påsette henne håndjern og spyttmaske.
As påstander om arrogant atferd og at politibetjentene skal ha tråkket på henne utenfor huset og ledd av henne i bilen, var ikke underbygget av noen av de øvrige forklaringene i saken.
Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.