ANMELDELSE FOR TJENESTEUNNLATELSE OG GROV UFORSTAND I TJENESTEN
A anmeldte politiet for å ha etterlatt hans stedatter B i hjelpeløs tilstand. Stedatteren ble funnet død. Hun hadde hatt en historikk knyttet til psykiatri, og dødsfallet var mest sannsynlig selvdrap. A mente politiet, som var godt kjent med A, hadde etterlatt henne i hjelpeløs tilstand idet de måtte ha sett at hun trengte legehjelp.
Spesialenheten innhentet kopi av politiets sak. Tjenesteperson C ble avhørt som mistenkt.
Det fremkom at tjenestepersonene C og D hadde vært i kontakt med B i forbindelse med at Bs venn hadde ringt politiet fordi B hadde låst ham inn på badet. Vennen ønsket at politiet skulle bortvise B fordi han syntes det var utrygt at hun var i leiligheten. Tjenestemennene har opplyst at de oppfattet B som adekvat. Hun var sløv, men gjorde greit rede for seg. Hun ble ikke vurdert å være psykotisk. Hun viste heller ikke tegn til å være suicidal. Hun fikk tilbud om å bli kjørt hjem, men ønsket ikke dette. C opplyste at han hadde arbeidet operativt i 19 år, og var kjent med både B og liknende tilfeller. Han ville ha gjort de samme vurderinger på ny dersom han kom i samme situasjon og type oppdrag igjen. Han erkjente ikke straffansvar.
Saken ble vurdert i forhold til straffeloven § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten og straffeloven § 324 om forsettlig tjenesteunnlatelse.
Spesialenheten fant det ikke bevist at tjenestepersonene hadde handlet på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble vist til deres vurderinger av B som tilsa at hun ikke trengte bistand slik politiloven § 12 og politiinstruksen § 12-3 foreskriver.
Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.