ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKTEN OG SØK UTEN TJENESTEMESSIG BEHOV
Et politidistrikt informerte Spesialenheten om at X, som var blitt pågrepet, hadde forklart at hans tidligere samboer A hadde gitt ham informasjon fra politiets registre og informasjon til kriminelle. A arbeidet som sivilt ansatt i politiet i 2000-2009 og fra november 2013 til juni 2014.
Spesialenheten avhørte A som mistenkt. Det ble også opptatt forklaring fra X. Videre fikk Spesialenheten bistand fra PIT for å undersøke As søkeaktivitet.
A innrømmet at hun hadde søkt på X i forbindelse med at de ble kjærester. Dette skjedde i 2005 eller 2006. Hun nektet for å ha søkt på personer for X eller gitt ham informasjon fra politiets registre. Hun innrømmet å ved tre anledninger ha gjort ikke-tjenstlige søk på personer i perioden 2013-2014.
Saken ble vurdert i forhold til straffeloven § 121 om brudd på taushetsplikt og straffeloven § 324 om brudd på tjenesteplikt.
Spesialenheten fant det bevist at A hadde gjort tre ikke-tjenstlige søk i perioden 2013-2014. Det var ikke bevist at hun hadde opplyst innholdet til andre. På bakgrunn av det lave antall søk, ble forholdet ikke ansett å være så graverende at det måtte reageres med straff. Søket av X i 2005 eller 2006 var foreldet, jf. straffeloven § 66 første ledd, jf. § 67.
Saken ble henlagt etter bevisets stilling.
Politidistriktet påklaget henleggelsen, og Riksadvokaten besluttet å omgjøre Spesialenhetens henleggelse til vilkårsløs påtaleunnlatelse uten prøvetid.