Sak 340/13-123 – 21.02.2014

ANMELDELSE FOR URETTMESSIG BRUK AV ARREST
En person (A) anmeldte politiet for grov uforstand i tjenesten ved urettmessig å ha holdt hans datter (B) i arrest fra 2. februar 2013 og for å ha overlatt henne til ukyndige ruskonsulenter etter løslatelse. A hadde hørt rykter om pågripelsen samme dag, og dagen etter ringte han politiet for å få informasjon om A. Under samtalen opplyste han til politiet at B var alvorlig syk. Han informerte politiet om diagnosen hennes og forklarte at B måtte fremstilles for spesialist fordi en allmennpraktiserende lege ikke hadde kunnskap til å vurdere henne. Den 25. februar 2013 traff A B på en klinikk hvor hun var til rusavvenning. Den 5. mars ble B operert. A mente han selv ville kunne klart å stille riktig diagnose dersom han hadde fått treffe B i arresten, med den følge at hun kunne ha vært operert ca. en måned tidligere. B opplyste at hun hadde fått svekket synet med 50 %. A fulgte også opp saken via Fylkeslegen og Pasientskadenemnda.
Spesialenheten innhentet straffesaken mot B, politiets oppdragslogg, lydlogger, arresttiltak og oversikt over foretatte tilsyn fra politidistriktet. B ble avhørt som fornærmet.
B ble pågrepet på bopel 2. februar 2013 kl. 22.00 og innsatt i arrest omkring midnatt. Hun ble løslatt 4. februar kl. 11.06 og var således i politiets varetekt i ca. 1,5 døgn. Bakgrunnen for pågripelsen var funn av formentlig narkotika i boligen hennes. Både B og de to andre som var til stede benektet kjennskap til narkotikaen. Politiet fremstilte B på legevakten to ganger i løpet av varetektsperioden. Første gang for vurdering av hvorvidt hun kunne sitte i arrest, idet hun fremsto ruset og hadde smerter i brystet. Legen konkluderte med at hun kunne sitte i arrest. Etter å ha blitt kontaktet av A kl. 23.16 den 3. februar 2013, fremstilte politiet på nytt B på legevakten. Behandlende lege kontaktet jourhavende kirurg som bekreftet Bs diagnose. Videre undersøkte legen muligheten for en MR-undersøkelse av B, men fikk opplyst at de var under flytting og ikke kunne gjennomføre undersøkelsen. B ble bedt om å bestille time via fastlegen dersom hun fikk ytterligere symptomer. På bakgrunn av dette, samt opplysninger fra B, fant legen at B kunne sitte i varetekt. Det ble foreslått tilsyn hvert 30 minutt.
Etter avhør av B, samt etter en gjennomgang av sakens opplysninger, fant Spesialenheten ikke behov for å avhøre ansatte i politiet for å påtaleavgjøre saken.
Spesialenheten la til grunn at politiet hadde fremstilt B på legevakten to ganger i løpet av det halvannet døgnet hun satt i varetekt. Ved begge anledninger fant behandlende lege at hun kunne sitte i arrest. Under hele varetektsoppholdet førte politiet tilsyn med henne i tråd med de rutiner som forelå i politidistriktet. Ca. ni timer etter siste legevurdering ble hun løslatt fra varetekt. B hadde selv oppsøkt lege for vurdering 7. februar 2013. Saken ble henlagt på saksnivå som intet straffbart forhold anses bevist.