ANMELDELSE FOR LEGEMSKRENKELSE
A anmeldte to tjenestemenn for unødvendig maktbruk mot ham. Han opplyste at han hadde vært på 17. mai-feiring og skulle hjem ca. kl. 0200. Det var ingen drosjer ledig og han gikk derfor bort til politiet og spurte om de kunne kjøre ham hjem. Dette var ment som en spøk. Politiet ville ikke kjøre ham, og han ble bedt om å forlate stedet og også opplyse personalia. Han ble deretter lagt hardt i bakken og påsatt håndjern. Han fikk skrubbsår og hevelser i ansiktet som følge av politiets maktbruk. A opplyste at han var beruset, men ikke overstadig.
Spesialenheten innhentet politiets saker mot A.
Det fremgikk at A hadde kommet bort til politiet og blandet seg inn i deres tjenesteoppdrag. Han fikk flere pålegg om å gå, men fortsatte å oppholde seg ved politiet. Han nektet også å opplyse personalia. Tjenestemennene tok tak As armer for å lede ham mot politibilen. A satte seg da til motverge og satte blant annet fart fremover slik at han landet på magen. Han gjorde motstand på bakken og ble påsatt håndjern. Håndjernene ble fjernet da A roet seg.
A ble på nytt gitt flere pålegg om å forlate stedet og å opplyse personalia. Han etterkom ikke pålegg, og var også ufin mot politiet. Det ble besluttet å innbringe ham.
Det ble vist til at enhver plikter straks å etterkomme politiets pålegg, jf. politiloven § 5, og unnlatelse av dette er straffbart, jf. § 30 nr. 1. Videre oppstiller straffeloven § 333 en straffesanksjonert plikt til å oppgi personalia til politiet. Politiet kan innbringen en person som ikke etterkommer pålegg om å fjerne seg fra offentlig sted, jf. politiloven § 8 nr.2.
Politiet kan benytte makt under tjenesteutførelsen i den utstrekning det er nødvendig og forsvarlig, jf. politiloven § 6.
Med bakgrunn i sakens opplysning fant Spesialenheten det ikke sannsynlig at tjenestemennene har handlet på et vis som kan lede til straffansvar. Maktbruken mot A eksilerte som følge av hans egen opptreden.
Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.