Sak 342/13-123 – 21.03.2014

ANMELDELSE FOR ULOVLIG ARRESTASJON M.M.
En advokat anmeldte på vegne av A polititjenestepersoner i et politidistrikt for urettmessig bruk av arrest og for behandlingen A ble utsatt for i arresten.
Spesialenheten opptok utdypende avhør av A. As venninne, B, ble avhørt som vitne. Fem polititjenestepersoner ble avhørt med status som mistenkt.
Med samtykke fra A ble journalutskrift fra legevakt og uttalelse fra DPS innhentet. Utskrift av politiets oppdragslogg, arrestlogg, korresponderende straffesaksdokumenter og dom fra tingretten ble innhentet. Av tingrettens dom fremgikk at A ble domfelt for å ha slått polititjenesteperson X i øret den aktuelle natten.
Spesialenheten mottok anmeldelsen først 3 uker etter hendelsen, og lyd/bildeopptak fra arresten var ikke sikret idet de slettes automatisk etter 48 timer.
Saken ble vurdert etter straffeloven § 325 første ledd nr. 1 om grov uforstand i tjenesten.
A ble pågrepet og innsatt i varetekt etter beslutning fra politiadvokat E. E forklarte at hun hadde jour-bakvakt den aktuelle natten, og ble oppringt av polititjenestepersonene på stedet. Ut fra informasjonen E fikk, la E til grunn at politiet ikke hadde lyktes i å få A til å fjerne seg fra området ved et utested. Det forelå skjellig grunn til mistanke om vold mot polititjenesteperson. E vurderte at det forelå gjentakelsesfare der og da, fordi A gjenopptok klammeriet med vaktene på utestedet og utagerte med politiet til stede. E hadde også vektlagt bevisforspillelsesfare, fordi A ville ”tilbake til vaktene og rydde opp selv”. Momenter som var tatt inn i forholdsmessighetsvurderingen var en kombinasjon av tid, sted, tilstand, rus og handlemåte, samt at det var nødvendig å pågripe A for å få A ut av situasjonen. E vurderte at vilkårene for pågripelse og varetekt var oppfylt. Hun vektla også at A var blitt vurdert av lege, og at legen mente det var tilrådelig å sette A i arresten. A satt ca 6 timer i varetekt fra kl 04. A hadde ca kl 10 en samtale med advokat, ble avhørt og løslatt ca kl 12.
Spesialenheten fant ikke bevisgrunnlag for at beslutningen om å sette A i varetekt manglet hjemmel eller var uforholdsmessig. Det forelå ikke grunnlag for straffansvar for urettmessig bruk av arrest.
Da A ble pågrepet, ble A påsatt håndjern, plassert i cellebil og transportert til legevakten for fremstilling for lege. Venninnen, B, var med i cellebilen og på legevakten som støtte for A.
Vaktleder V har forklart at hun – før A ankom – informerte seg om As bakgrunn/psykiske helse fra en voldtektssak A hadde vært fornærmet i. A hadde ikke tidligere vært i befatning med politiet som mistenkt, eller vært innsatt i arrest. De tok seg god tid ved inkvirering i arresten, og fikk en god tone. As samboer leverte medisinene til A i vakten, og A fikk utlevert madrass, teppe og kaldt vann av V. V var til stede da A tok medisinen.
A opplevde oppholdet i arresten som traumatisk. Ved en feil var det morgenmedisinen som lå først i dosetten, og dette kan ha hatt betydning for utviklingen av As tilstand utover natten. A har forklart at det ikke var vann på cellen, at hun ropte og skrek og var fortvilet. Etter en stund laget A en løkke av klesplagg og la rundt halsen.
V ble tilkalt og har forklart at hun åpnet celledøren og ble stående i 10-15 minutter, kanskje lenger, for å vurdere A. Ut fra en totalvurdering av As atferd ved inkvireringen hadde V ikke funnet grunn til å ta fra A klærne. V og arrestforvarer vurderte at det ikke var et stranguleringsforsøk, men mente at A måtte fratas klærne. De vurderte behov for nytt legetilsyn, men fant at dette ikke var nødvendig.
Da det til tross for flere anmodninger ikke lyktes V å få A til å kle av seg, måtte klærne tas av med makt. Grunnet As adferd tidligere på natten mente V det ikke var forsvarlig å ta av As klær alene. Siden det kun var en tjenestekvinne til på arbeid den natten, holdt tjenestekvinnen teppet over A samtidig som to mannlige tjenestepersoner trakk av As kjole og underbukse.
Spesialenheten fant ikke at det forelå straffbare tjenestehandlinger ved at A ble fratatt klærne sine, at mannlige tjenestepersoner bisto, eller at A ikke ble fremstilt for ny legeundersøkelse. Det ble videre ikke funnet bevist at A hadde blitt tildelt et hullete teppe eller ikke fått vann.
Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.