ANMELDELSE FOR RANSAKING UTEN BESLUTNING M.M.
Politidistrikt:
Oslo politidistrikt
Anmeldelse:
A anmeldte politiet for å ha ransaket i hennes bolig for å lete etter As sønn B. Politiet viste ikke frem ransakingsbeslutning. Ransakingen skjedde om kvelden. A opplevde det som særlig krenkende at politiet tok seg inn til henne uten at hun fikk tilstrekkelig tid til å kle på seg og å ta på hodeplagg.
Spesialenhetens vurdering:
Jourhavende jurist hadde besluttet at B skulle pågripes og at det skulle ransakes hos ham. Han ble ikke påtruffet på registrert bostedsadresse. Da politiet snakket med B, fremsto han å være hos A. Politiet reiste til As adresse. B ble ikke funnet der. Han ble pågrepet senere samme kveld.
Det var ikke sannsynlig at politiets eller påtalemyndigheten hadde opptrådt straffbart. Påtalemyndigheten benyttet sin sekundærkompetanse til å beslutte ransaking, og ransakingen ble utført av tjenestepersonene i henhold til beslutningen.
Det var noe uklart for Spesialenheten hvordan A var kledd da politiet tok kontakt på døren hennes og i hvilken grad hun rakk å dekke seg til før politiet kom inn. I en ransakingssituasjon kan det oppstå konflikt mellom politiets ønske (og behov) for å ta seg raskt inn for å gjennomføre oppdraget og unngå bevisforspillelse, og beboerens behov for å områ seg for å slippe ukjente personer inn i boligen. Ifølge politiinstruksen § 3-1 skal tjenesteutøvelsen alltid være basert på respekt for de grunnleggende menneskerettigheter og det enkelte menneskes verdighet. Ransaking skal foretas så skånsomt som forholdene tillater, jf. straffeprosessloven § 201.
Spesialenheten mente det ikke var opplysninger i saken som gjorde det sannsynlig at tjenestepersonenes gjennomføring av oppdraget kunne medføre straffansvar.
Spesialenhetens avgjørelse:
Saken er henlagt uten etterforsking.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven § 171 om tjenestefeil