Sak 357/14-123 – 28.10.2015

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING OG GROV UFORSTAND I TJENESTEN
A anmeldte de tjenestemennene som stanset, ransaket hans bil, pågrep ham, lenket ham fast i politibilen og tok urinprøve av ham på politistasjonen. Politiet hadde ment at han var påvirket av marihuana. I følge A ble det ikke funnet noe på ham og urinprøven var negativ.
Spesialenheten innhentet kopi av politiets oppdragslogg. To tjenestepersoner ble avhørt som mistenkt. Flere tjenestepersoner ble avhørt som vitner.
Patruljen meldte om at de hadde stanset A grunnet mistanke om bruk av narkotika. Det var funnet fragmenter av marihuana i bilen. Politiadvokat X hadde godkjent bruk av urinprøve. Urinprøven var negativ. Det ble ikke opprettet straffesak fordi politibetjenten hadde oppfattet Riksadvokatens rundskriv slik at det ikke skulle opprettes sak ved negative resultater etter tegn- og symptomtest. Tjenestemannen viste også til at det ikke var praksis for å opprette sak selv om det var ransaket og tatt urinprøve av mistenkte.
Spesialenheten la til grunn at tjenestemennene oppfattet at B A var påvirket av narkotika og at det derfor var grunnlag for bruk av tegn- og symptomtest. Ransakingen skjedde med bakgrunn i at tjenestemennene mente de observerte narkotika i bilen.
Spesialenheten kunne ikke se at det var grunnlag for å lenke fast A under transporten til arresten. Verken politiloven eller politiinstruksen gir anvisning på bruk av slikt middel i tillegg til bruk av håndjern. Beslutningen om fastlenking ble truffet etter en forsvarlighets- og forholdsmessighetsvurdering, og kunne ikke lede til straffansvar.
Det var grunnlag for å ransake A selv om urintesten ikke indikerte bruk av narkotika.
Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.
Saken ble sendt til administrativ vurdering fordi det var behov for å informere mannskapene om at det ikke er adgang til å fastlenke personer under transport. Videre skulle det ha blitt opprettet straffesak, og det var behov for rutiner for å sikre notoritet om tvangsbruk.