PÅSTAND OM BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT/LEKKASJE TIL PRESSEN
Politidistrikt:
Vest politidistrikt
Anmeldelsen:
Vest politidistrikt innga anmeldelse som gjaldt mistanke om brudd på taushetsplikt der informasjon var gitt til pressen fra en pågående drapsetterforskning.
Det aktuelle fengslingsmøtet gikk for lukkede dører og kjennelsen ble unntatt offentlighet. Kjennelsen ble heller ikke lagt i tingrettens pressemappe. På tross av dette kom det frem en rekke sentrale opplysninger om saken i en artikkel i VG dagen etter fengslingsmøtet. Opplysningene virket å være hentet direkte fra fengslingsbegjæringen.
Spesialenhetens etterforsking:
Spesialenheten har avhørt med status som vitnepolitiinspektør A som skrev anmeldelsen, etterforskingsleder B, avdelingsdirektør i domstolsadministrasjonen C og sorenskriver i tingretten D.
Spesialenheten har gjennomgått materiale innlevert av etterforskingsleder B, herunder lister over hvem som hadde åpnet saken i politiet i angjeldende tidsrom. Spesialenheten har kontaktet Kripos og PIT for å undersøke hvem som har vært inne og lest/skrevet ut dokumenter i den aktuelle straffesaken. Det er utarbeidet en rapport på bakgrunn av de opplysninger som fremkom fra Kripos/PIT.
Spesialenheten har videre utarbeidet en egenrapport fra kontakt med politioverbetjent E som hadde opplevd lignende lekkasjer i en annen sak.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven §§209 og 210 om brudd på taushetsplikt.
Spesialenhetens vurdering:
Spesialenheten la til grunn at fengslingsbegjæringen i saken var gitt ut til VG. Opplysningene var omfattet av taushetsplikt. Bruddet på taushetsplikten ble ansett som grovt.
Etterforskningsresultatet sa imidlertid ingenting om hvem som hadde lekket opplysningene. Gjennomgang av politiets systemer ga ikke spor av at uvedkommende hadde vært inne og lest på saken. Det var fra politiets side gjort mye for å unngå at opplysninger fra saken skulle tilkomme uvedkommende, selv om det ikke helt kunne utelukkes at opplysningene stammet fra politiet. Tidspunktet for publiseringen av opplysningene kunne imidlertid trekke i retning av at taushetspliktbruddet hadde skjedd i forbindelse med fengslingsmøtet, og at andre aktører,herunder retten og forsvarer ble gitt adgang til opplysningene.
Spesialenheten kunne ikke gjennomføre etterforskingsskritt som med noen rimelig grad av sannsynlighet var egnet til å oppklare saken. Det ble særlig vist til at det ikke var mulig å finne ut hvem som hadde åpnet fengslingsbegjæringen i tingretten, og at det etter det opplyste var et stort antall personer som hadde tilgang til fengslingsbegjæringen i tingrettens datasystem. Det kunneikke utelukkes at andre utenfor politiet hadde lekket opplysningene.
Det faller uten Spesialenhetens oppgave å etterforske om andreutenfor politiet har begått straffbar handling. Det vanskeliggjorde oppklaring av saken at det ikke er mulig å finne ut i rettens datasystem Lovisa, hvem som har vært inne og lest i saken, og at en sak av denne karakter ikke skjermes.
Vedtak:
Saken er henlagt med den begrunnelse at det er mangel på opplysninger om gjerningsmann.