ANMELDELSE FOR AVLIVING AV PÅKJØRT OG SKADET KATT
Politidistrikt:
Sør-Vest politidistrikt
Anmeldelsen:
Dyrebeskyttelsen Norge anmeldte politidistriktet for brudd på reglene om dyrevelferd og avliving av katt.
Spesialenhetens etterforsking:
Anmeldelsen med vedlegg er gjennomgått.
B, som kjørte på katten og kontaktet politiet, var til stede da katten ble avlivet. Han er avhørt som vitne. Det er opptatt forklaring fra de to involverte tjenestepersonene som mistenkte.
Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg.
Rettslig grunnlag:
Dyrevelferdsloven § 37.
Spesialenhetens vurdering:
Med bakgrunn i Bs vitneforklaring la Spesialenheten til grunn at katten, etter at den ble hardt skadet av Bs påkjørsel, ble påkjørt en gang til av en annen bilist før politipatruljen ankom. Katten var lam fra brystet og ned, men kunne bevege noe på hodet og forbena. Det rant blod ut av kattens munn. B og de to tjenestepersonene forklarte at det var uaktuelt å flytte katten fordi den var svært aggressiv, og det fremsto som mest skånsomt å avlive katten på stedet. Klokken var ca. 19:35 og veterinærkontorene var stengt. Forsøk på å få tak i vakthavende veterinær ville ha forlenget kattens lidelser. Det er opplyst at det ble vurdert som ikke egnet å skyte katten grunnet fare for rikosjett og av hensynet til publikum som oppholdt seg på stedet. Tjenestepersonene slo katten i hodet med teleskopbatong. Fordi katten fortsatt hadde rykninger, vurderte både tjenestepersonene og B det som mest skånsomt å kjøre over katten for å sikre at den var død. Katten ble etter avlivingen bragt til politistasjonen og lagt i en fryser i tilfellet noen ville etterspørre katten. Katten hadde ingen synlig id-merking.
Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Spesialenheten viste til at dyrevelferdsloven åpner for skjønn ved avliving etter dyrevelferdsloven § 4 og § 12 tredje ledd, og at begge tjenestepersonene forklarte at de vurderte kattens helsetilstand, opplysninger fra B om hva katten hadde blitt utsatt for og handlingsalternativer. Deres vurdering var at avliving på stedet ville være den beste løsning for åunngå unødig lidelse. Det var ikke bevis for at de ved sin vurdering hadde handlet grovt uaktsomt.
Vedtak:
Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.