ANMELDELSE FOR ULOVLIG MAKTBRUK OG GROV UFORSTAND I TJENESTEN
En mindreårig person (A) anmeldte to tjenestepersoner for unødig maktbruk i forbindelse med at han ble anholdt av politiet for drikking på offentlig sted. A befant seg på det aktuelle tidspunkt utenfor en hall der det var avholdt et rusfritt arrangement for ungdommer. Utenfor hallen var det flere mindreårige som drakk alkohol. Politiet ble orientert om de berusede ungdommene av ansvarshavende ved arrangementet.
Spesialenheten opptok en utdypende forklaring fra A. A forklarte at han følte at tjenestepersonene overfalt ham og at han i den situasjon spente armene sine. Han opplevde politiet som svært brutale og at han ville ha etterkommet deres pålegg dersom de hadde snakket roligere til ham. A var beruset under hendelsen, men opplyste at han følte seg skjerpet i sin kontakt med politiet. To tjenestepersoner ble avhørt med status som mistenkte. I tillegg avhørte Spesialenheten to andre ungdommer som befant seg utenfor hallen. Spesialenheten gjennomgikk politiets oppdragslogg og dokumenter i politiets straffesak mot A. A var tiltalt for vold mot politiet og for drikking på offentlig sted. A ønsket å filme politiet med telefonen da de anmodet ham om å tømme ut alkohol han hadde. Det oppsto en diskusjon mellom A og politiet omkring dette. Diskusjonen endte med at A ble fratatt telefonene. A ble da svært aggressiv. Han satt seg til motverge ved at han kastet seg rundt og sparket da politiet forsøkte å legge ham i bakken. Til tross for at han ble holdt nede av to tjenestemenn klarte han å reise seg opp. A ble til slutt påført håndjern og ble kjørt hjem. Politiet kan anvende makt under tjenesteutførelsen i den utstrekning det er nødvendig og forsvarlig, jf. politiloven § 6. Det var etter Spesialenhetens vurdering ikke holdepunkter for at politiet i den aktuelle sitasjonen hadde brukt mer makt enn det som der og da fortonte seg nødvendig, forsvarlig og forholdmessig. Bruken av makt fremsto som fremtvunget av As opptreden og det var ikke holdepunkter for at denne hadde gått lenger enn det som etter omstendighetene fortonet seg som nødvendig.
Saken ble henlagt i forhold til straffeloven § 228 og § 325 som intet straffbart forhold anses bevist.