Sak 386/13-123 – 10.02.2014

ANMODNING OM SPESIALENHETENS VURDERING AV SAKSBEHANDLING I STRAFFESAK – ANKLAGE OM TRENERING AV ETTERFORSKING
Et politidistrikt ba om Spesialenhetens vurdering av anklager fra en polititjenesteperson (A) om at en politiinspektør (B) hadde trenert etterforskingen i en konkret straffesak. A mente det var sammenheng mellom treneringen og at B og en av de mistenkte i saken begge var medlemmer av Frimurerlosjen.
A ble avhørt av Spesialenheten og redegjorde for ytterligere to saker han mente underbygget anklagen mot B. I den ene saken ble en person gitt påtaleunnlatelse for fartsovertredelse. Bilistens bror er medlem av Frimurerlosjen. Den andre saken gjaldt en ung kvinne som ble anmeldt for urinering på offentlig sted. Hun ble først ilagt et forelegg, men dette ble senere omgjort til påtaleunnlatelse uten vilkår. Faren og bestefaren til denne kvinnen er medlemmer av Frimurerlosjen. A ga uttrykk for at han tror B har påvirket de påtaleansvarlige i disse sakene til å gi påtaleunnlatelse.
Spesialenheten innhentet relevante dokumenter og avhørte vitner.
Spesialenheten la til grunn at B ikke var direkte involvert i den første saken før han fikk den overført til seg ni måneder etter at anmeldelsen var inngitt. Han tok da stilling til et habilitetsspørsmål som var reist og besluttet at en politifullmektig skulle overta påtaleansvaret. Saken ble liggende lenge uten at etterforsking ble iverksatt, men Spesialenheten mente dette i hovedsak skyldtes andre enn B.
På bakgrunn av forklaringer fra de påtaleansvarlige i de to andre sakene A hadde vist til, la Spesialenheten til grunn at det ikke var holdepunkter for at B hadde påvirket disse til å gi påtaleunnlatelser.
Saken ble for B henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.
A påklaget avgjørelsen. Spesialenheten avviste klagen. A påklaget avvisningen til Riksadvokaten, som opprettholdt Spesialenhetens avvisning.