ANMELDELSE MED PÅSTAND OM ULOVLIG RANSAKING
Politidistrikt:
Sør-Øst politidistrikt
Anmeldelsen:
A anmeldte to politibetjenter til Sør-Øst politidistrikt. Den ene politibetjenten ble angitt ved fornavn, mens den andre ble identifisert med tjenestenummer.
A viste i sin anmeldelse til at han kvelden før i 22-tiden skulle besøke en kamerat som bor i en leilighet i en stor blokk. Han ringte på, men kameraten var ikke hjemme. Da han kom ut på gaten igjen, ble han stanset av politiet. Han ble ransaket ute på åpen gate i påsyn av forbipasserende, uten at politiet fant noe. På spørsmål opplyste politibetjentene at de mistenkte ham for besittelse av narkotika under henvisning til at de så ham gå inn i en leilighet hvor det erfaringsmessig ble omsatt narkotika, og at A raskt komme ut igjen. Ifølge A kunne politiet ut fra sin plassering ikke se om han gikk inn døra eller ikke.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil, eventuelt § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil.
Spesialenhetens vurdering:
På grunnlag av etterforskningen la Spesialenheten til grunn at A ble stanset av politibetjentene B og C etter at han gikk inn i og raskt kom ut av en blokk hvor erfaringsmessig ble omsatt narkotika i en leilighet. B og C gjennomsøkte As lommer og lommebok for å søke etter bevis for kjøp av narkotika.
Spesialenheten vurderte at handlingen var en ransaking i straffeprosesslovens forstand, og ikke en visitasjon i medhold av politiloven § 7.
Det var på det rene at det ikke forelå et skriftlig samtykke til visitasjonen fra A, og Spesialenheten vurderte det som usikkert om det var tilstrekkelig kvalifisert mistanke til at politiets tjenestemenn selv kunne beslutte ransaking av A. Det ble vist at til lovens ordning om at det er tingretten eller påtalemyndigheten som i utgangspunktet har kompetanse til å beslutte slike tvangsinngrep. Siden polititjenestepersonene ikke fant narkotika (bevis) på A, opprettet de ikke straffesak mot ham eller skrev rapporter om det som hadde skjedd. Dette var i strid med straffeprosessuelle regler.
Spesialenheten fant ikke bevismessig grunnlag for at politimennenes handling var så vidt graverende at den ble rammet av straffelovens bestemmelser om “grov tjenestefeil”. Av den grunn ble saken henlagt etter bevisets stilling.
Vedtak:
Saken ble henlagt mot politibetjentene B og C etter bevisets stilling.
Administrativ vurdering:
Siden det var avdekket brudd på straffeprosessuelle regler ble saken sendt til politimesteren for administrativ vurdering.