ANMELDELSE MED PÅSTAND OM ULOVLIG PÅGRIPELSE
Politidistrikt:
Øst politidistrikt
Anmeldelsen:
A anmeldte politiadvokat B for urettmessig pågripelse. Tjenestepersoner hadde kommet til hans bopel fordi han var etterlyst og skulle pågripes. Pågripelsen var begrunnet i unndragelsesfare. A måtte bli med til politistasjonen og han etterkom dette. A mente det ikke var faktisk eller rettslig grunnlag for å etterlyse og pågripe hambegrunnet i unndragelsesfare siden han hadde rett til å nekte å forklare seg, og dette kunne vært avklart under politiets oppmøte på hans bopel. A ba også Spesialenheten om å vurdere grunnlaget for at det ble ransaket på hans bopel. Denne delen av anmeldelsen er av Spesialenheten behandlet i egen sak.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil
Spesialenhetens vurdering:
Politiadvokat Bs beslutning om å pågripe A var delt: Hun forholdt seg til opplysninger fra politiets registre (ELYS) og de to etterlysningene av A som fremkom der. Videre hadde patruljen avdekket oppbevaring av narkotika m.m. på bopel under pågripelsen av A. Straffesaken om dette ble opprettet av patruljen senere samme kveld.
Innledningsvis ga B beslutningen muntlig, men oppdaget noe senere at det ikke fra før var utferdiget en skriftlig pågripelsesbeslutning som grunnlag for etterlysningen av A. B skrev da selv en slik beslutning i hovedsaken. Hun beskrev kun grunnlaget om kjøring i påvirket tilstand og brukte ikke noen av grunnlagene fra vedleggsakene om oppbevaring av narkotika, kjøring uten gyldig førerkort eller falsk personalia som hadde skjedd til samme tid og sted. Siden det forelå to etterlysninger av A i to ulike sakskompleks, mente hun at det spesielle vilkåret om unndragelsesfare var til stede, jf. straffeprosessloven § 171 første ledd nr. 1.
Spesialenheten fant ikke bevismessig grunnlag for at Bs vurdering av det faktiske og rettslige grunnlaget for å pågripe A, utgjorde en kvalifisert klanderverdig handling som kunne medføre straffansvar. Det ble vist til at hun foretok en grundig vurdering av om lovens vilkår var til stede og at hun deretter fulgte opp politiets påfølgende arbeid med A. Han var arrestert relativt kort tid og hadde et lengre legebesøk under dette. Videre ble han løslatt så snart det var avklart at han ikke ville forklare seg for politiet.
Politiadvokat B har til Spesialenheten erkjent at beslutningen ikke var dekkende for hele hennes vurdering av grunnlagene for beslutningen. Spesialenheten mente pågripelsesbeslutningen var lite presis i så henseende, og nok ikke overensstemmende med lovens formkrav etter straffeprosessloven § 175 første ledd og påtaleinstruksen § 9-1 første ledd. Dette forholdet ble imidlertid ikke ansette som tilstrekkelig grovt til at det objektiv sett utgjorde en overtredelse av straffeloven § 171 eller § 172 om kvalifiserte tjenestefeil/brudd på tjenesteplikt.
Vedtak:
Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.
Administrativ avgjørelse:
Spesialenhetens etterforsking hadde avdekket at det ikke var opprettet en skriftlig beslutning om pågripelse av A til tross for at A i mai 2016 ble etterlyst for pågripelse i ELYS. Saken er sendt til administrativ gjennomgang i politidistriktet, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd.