Sak 398/13-123 – 05.02.2014

ETTERFORSKING AV OPERATØR FOR IKKE Å HA SENDT PATRULJE
Politimesteren i et politidistrikt ba Spesialenheten vurdere om en operatør hadde utvist grov uforstand i tjenesten da han ikke sendte en patrulje hjem til en kvinne som over telefon varslet om at hennes tidligere samboer hadde oppsøkt henne og tiltvunget seg sex. Spesialenheten har henlagt saken mot operatøren etter bevisets stilling.
Nedenfor følger en redegjørelse for saken og Spesialenhetens vurdering.
Kvinnen (A) ringte rundt midnatt til operasjonssentralen og hennes henvendelse ble besvart av operatør B. A oppga at hennes tidligere samboer (C) hadde kommet på besøk, at han hadde tiltvunget seg seksuell omgang og at han nå lå og sov i hennes bolig. A ønsket hjelp til å få C ut av huset.
B oppga i telefonsamtalen med A at det ville ta ca en time før en patrulje kunne være på stedet. A sa da at hun var usikker på om det var noen vits i at politiet kom og sa flere ganger at de kunne ”la være” å sende en patrulje. B sa at han kunne sende en patrulje, men at han ikke ville gjøre det dersom A ikke ønsket det. B fortalte A at hun ville bli tatt med til helsesenteret dersom hun ønsket å anmelde C. Til dette uttalte A at hun ikke kunne reise fra barna som lå og sov.
A forklarte i avhør hos Spesialenheten at det ble vanskelig for henne da det ble opplyst at det ville ta ca. en time før politiet kunne komme til stedet. Hun var blant annet redd for at barna ville våkne. Sett i ettertid syntes hun det var dumt at hun selv ble satt til å ta valget om patruljen skulle komme eller ikke.
B forklarte i avhør hos Spesialenheten at han oppfattet at A avslo politiets tilbud om å bistå og at han ikke ville sende en patrulje hjem til A mot hennes vilje. B noterte i operasjonsloggen at A ville ta kontakt dersom hun ombestemte seg. B ga beskjed til påtroppende mannskaper om at saken måtte følges opp. Politiet tok kontakt med A på morgenen.
Bs opptreden ble av Spesialenheten vurdert i forhold til straffeloven § 325 første ledd nr. 1 om grov uforstand i tjenesten. For straffansvar kreves ”en kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet”.
Av politidistriktets instruks om i hvilke situasjoner politiet skal rykke ut følger det at det alltid må foretas en konkret bedømmelse av situasjonen. Seksualisert vold er blant prioriterte sakstyper.
Etter Spesialenhetens vurdering foretok B en kritikkverdig feilvurdering da han la avgjørende vekt på As uttalelse om at han kunne la være å sende en patrulje. Det var med bakgrunn i As opplysninger om Cs opptreden sannsynlig at det hadde funnet sted et alvorlig straffbart forhold som det var rimelig grunn til å etterforske. Spesialenheten viste for øvrig til at politiets oppgaver er å yte hjelp, forfølge og forebygge straffbare handlinger. Det var ikke opplyst at politiet den aktuelle natten hadde andre oppgaver som måtte prioriteres.
Selv om det var grunnlag for kritikk, fant ikke Spesialenheten at Bs opptreden var av en karakter som kunne lede til straffansvar.