ANMELDELSE FOR LEGEMSKRENKELSE
Politidistrikt:
Innlandet politidistrikt
Anmeldelsen:
A og hans samboer B var inne i lokalene til barnevernet i kommunen. Etter en tid kom to polititjenestemenn til stedet. I følge A stilte tjenestemennene seg rett bak ham og samboeren i skranken. A spurte om tjenestemennene kunne gå litt til siden, men fikk beskjed om at tjenestemennene ikke lyttet på samtalen. Da A og B var ferdig, sa A i fra til tjenestemennene at det var deres tur i skranken. A har i anmeldelsen opplyst at den ene tjenestemannen da uprovosert slo til ham med knyttede never i magen for deretter å dytte ham. I følge A fikk han ingen skader som følge av hendelsen.
Spesialenhetens etterforsking
Nedtegnelser i politiets oppdragslogg for hendelsen, er innhentet. B og leder av barneverntjenesten (C) er avhørt.
A er forsøkt avhørt som fornærmede, men møtte ikke til avhør til Spesialenheten som avtalt.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven (1902) § 228 første ledd, om legemsfornærmelse
Spesialenhetens vurdering:
B ga samme beskrivelse av hendelsesforløpet som A. Lederen for barnevernstjenesten, C, beskrev hendelsene annerledes. C opplyste at han husket saken godt siden det var han selv som førte samtalen med A og B. Politiet ble kontaktet i forkant, slik at de kunne være til stede i tilfellet det skulle oppstå en situasjon hvor det var behov for politi. Politiet skulle holde seg synlig i bakgrunnen. Samtalen med A og B ble etter hvert til en nok så høylytt diskusjon. Samtalen ble avsluttet, og A og B ble bedt om å forlate kontoret. C var til stede helt til A og B hadde forlatt lokalet. C avviste i sin forklaring på det sterkeste at den ene tjenestemannen hadde slått A i magen.
Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.
Vedtak:
Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.