ANMELDELSE AV POLITIET FOR ULOVLIG RANSAKING
A anmeldte politibetjent B for brudd på taushetsplikten og politiinstruksen § 6-3 annet ledd. I følge A skulle B ha mottatt opplysninger fra en student ved Politihøgskolen om at A hadde tilbudt en student 2 000 kr for å skrive en fagoppgave for ham. Politibetjent B skulle ha fortalt dette til sin samboer C, og hun rapporterte forholdet til Politihøgskolen.
Politibetjent B ble avhørt som mistenkt.
A tok videreutdanning ved Politihøgskolen. Han ble av faglærer konfrontert med opplysningene. Studenten som hadde blitt tilbudt penger fra A hadde fortalt om dette til sin praksisveileder politibetjent B. A erkjente å ha uttalt seg som beskrevet, men at det hele var ment som en spøk.
Politibetjent B erkjente at han hadde bragt videre opplysningene til sin samboer som gjennomførte samme etterutdanning som A.
Politiets taushetsplikt om opplysninger utenfor behandling av straffesak er regulert i politiloven § 24, jf. politiinstruksen § 5-5. Spesialenheten fant ikke at opplysningene B hadde gitt til sin samboer var undergitt lovbestemt taushetsplikt. Dessuten gjennomførte hun samme etterutdanning som A og underrettet Politihøgskolen.
Politistudenter som gjør seg skyldig i fusk eller forsøk på dette kan utvises eller bortvises for inntil ett år. Det følger av politiinstruksen § 6-3 annet ledd første punktum at en polititjenestemann som får kunnskap om at en annen polititjenesteperson “har begått en ulovlig handling i tjenesten”, uten opphold skal melde dette til sine foresatte. Forsettlig unnlatelse er straffbar etter straffeloven § 324.
Spesialenheten fant ikke bevismessig grunnlag for at politibetjent Bs unnlatelse var av en slik karakter at den rammes av nevnte bestemmelse.
Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.
A påklaget henleggelsen til Riksadvokaten, som opprettholdt denne.