Sak 403/13-123 – 03.01.2014

ANMELDELSE FOR ULOVLIG PÅGRIPELSE OG ARREST
Spesialenheten mottok anmeldelse fra As advokat mot flere polititjenestepersoner for urettmessig å ha pågrepet A, satt ham i arrest, og utferdiget forelegg mot ham på manglende juridisk grunnlag. Vedlagt anmeldelsen fulgte en kopi av et videoopptak med lyd som A selv hadde foretatt før han ble pågrepet.
Spesialenheten besluttet å etterforske saken, og innhentet kopi av politiets straffesak mot A og kopi av operasjonsloggen for det aktuelle oppdraget.
Etterforskingen viste at politiet om natten hadde stanset A i en trafikkontroll. A leverte førerkort og vognkort gjennom en sprekke i vindusruten på bilen sin, og ville bare svare på de spørsmålene han etter loven pliktet å svare på. Samtidig filmet han hendelsen med et kamera som stod på bilens dashbord. Polititjenestemann (B) mente han ikke fikk gjennomført kontrollen og påla A å stanse filmingen og etter det at filmen skulle slettes.
A stanset filmingen etter noe tid, men var ikke villig til å slette opptaket. Det hele endte med at A fikk beskjed om at han var arrestert. Under dette fremsatte A ukvemsord mot B. Deretter ble han kjørt til arresten, og erkjente da at han hadde brukt hasj helgen før.
A ble satt i arrest etter ordre fra jourhavende jurist. Beslutningen var muntlig fra juristen, og ble gjort skriftlig av en polititjenesteperson. Den skriftlige beslutningen inneholdt flere feil og mangler selv om juristen hadde samtykket i denne fremgangsmåten. Om morgenen fikk A et forelegg som var utferdiget av en annen jurist (C) for i ord og ved handling å ha forulempet B. A vedtok ikke forelegget, nektet å forklare seg i avhør, og ble dimittert. A hadde da sittet ca 8 timer i arrest.
Spesialenheten foretok vitneavhør av C som hadde utferdiget forelegget, og en annen polititjenesteperson som hadde deltatt i trafikkontrollen. Det ble videre foretatt mistenktavhør av B og jourhavende jurist.
Spesialenheten fant etter gjennomgang av saken, at det ikke var bevismessig grunnlag for å konstatere at B og/eller C hadde begått en straffbar handling. Spesialenheten var imidlertid svært kritisk til politiets bruk av arrest for et så vidt langt tidsrom i saken. De forholdene A kunne mistenkes for var ikke spesielt alvorlige. Et opphold i arresten ville da kunne bli uforholdsmessig siden det var et meget inngripende tvangsmiddel. Saken mot B og C ble derfor henlagt etter bevisets stilling.
Spesialenheten fant imidlertid at saken skulle sendes til politimesteren i politidistriktet for administrativ vurdering for å gjennomgå praksisen med at en polititjenesteperson opprettet en skriftlig beslutning på det som juristen hadde besluttet. Saken viste at beslutningen som følge av dette ble inneholdende flere feil og mangler.
Saken ble påklaget til Riksadvokaten, som opprettholdt Spesialenhetens avgjørelse.