ANMELDELSE MED PÅSTAND OM FALSK FORKLARING
Politidistrikt:
Innlandet politidistrikt
Anmeldelsen:
A anmeldte politibetjentene B og C for falsk forklaring. I følge A gikk det rykter om at han skulle ha geipet til Bs 10 år gamle datter. A nektet for å ha gjort dette. Han hadde oppsøkt B og datteren på en kafé for å få dem til å slutte og spre slike rykter. Datteren løp inn på kafeen da A kom til stedet. Det oppsto en diskusjon mellom A og B, der B skulle ha uttalt at A var en tulling og at folk lo av ham. A opplyste i anmeldelsen at B og datteren deretter oppsøkte X lensmannskontor og snakket med C. I etterkant la A ut informasjon om forholdet på Facebook, samt også opplysninger om Bs utroskap og oppførsel. Han tok også en løgndetektortest for å bevise sin uskyld.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven (2005) § 221, om uriktig forklaring.
Spesialenhetens vurdering:
På bakgrunn av sakens dokumenter fant Spesialenheten at A hadde oppsøkt B og datteren, men at de var uenige om hvem som hadde uttalt hva under møtet. Noe tid etter hendelsen opprettet B en anmeldelse mot A og viste til at A på Facebook hadde uttalt at han “skulle ta ham og knuse ham”. A hadde blitt domfelt for dette forholdet i tingretten. Hans anke over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, samt lovanvendelsen, ble nektet fremmet.
Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. For Cs vedkommende ble det vist til at det ikke forelå opplysninger i saken om hans rettslige forklaring ut over det A selv hadde anført i sin anmeldelse til Spesialenheten. Det ble ikke ansett sannsynlig at han hadde opptrådt på et vis som kunne medføre straffansvar.
Spesialenheten viste til at B kun hadde festet lit til datterens forklaring. Det forelå ikke omstendigheter som tilsa at B hadde avgitt falsk forklaring i saken.
Vedtak:
Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.