ANMELDELSE FOR TJENESTEUNNLATELSE
A anmeldte polititjenestepersoner i et politidistrikt for tjenesteforsømmelse – unnlatt varsling om omgjøring av henleggelse. A hadde i 2011 anmeldt en legemsfornærmelse. I oktober 2012 ringte A en påtalejurist i politidistriktet og minnet om saken. I november 2012 henla politidistriktet saken, og A påklaget henleggelsen til statsadvokaten i begynnelsen av desember 2012. A ringte påtaleleder i mars 2013, og fikk opplyst at klagen fortsatt var til vurdering hos statsadvokaten. I april 2013 ringte politiadvokat B til A, og i mai mottok A brev fra politidistriktet. Det fremgikk av brevet at statsadvokaten hadde omgjort avgjørelsen om henleggelse i januar 2013. Ved en feil hadde ikke politidistriktet overholdt 3-måneders-fristen for underretning til siktede, jf. straffeprosessloven § 59a. Dette fikk den virkning at henleggelsen ble stående i strid med statsadvokatens beslutning. A hadde fått muntlig beklagelse fra politidistriktet, og utfyllende opplysninger om saken.
Spesialenheten var i kontakt med A per telefon. Videre ble korresponderende saksdokumenter innhentet fra politidistriktet.
Spesialenheten bemerket at det var kritikkverdig at politidistriktet hadde oversittet 3-måneders-fristen for omgjøring og underretning til siktede, og uttrykte forståelse for at A stilte spørsmål ved politiets håndtering av saken, og for at feilen hadde medført belastning for A. Spesialenheten fant likevel ikke at feilen var av slik art at den kunne lede til straffansvar for grov uforstand i tjenesten.
Spesialenheten oversendte saken til politidistriktet for administrativ vurdering med tanke på gjennomgang av rutiner, jf. påtaleinstruksen § 34-7, annet ledd.
Saken ble henlagt på saksnivå som intet straffbart forhold anses bevist.