Sak 419/14-123 – 13.07.2015

ETTERFORSKING AV UP-PATRULJE FOR UFORSVARLIG KJØRING I TUNNEL
A anmeldte en UP-patrulje for å ha kjørt i 211 km/t i en tunnel. Hastigheten på stedet var 80 km/t. Anmeldelsen bygget på en artikkel i media i forbindelse med behandling av straffesak mot en bilfører som var målt til å kjøre i 148 km/t. Av artikkelen fremkom at UP-patruljen var oppe i høy hastighet for å kunne foreta fartsmåling av denne bilen.
Spesialenheten avhørte politibetjentene B og C som mistenkt. Fra politidistriktet ble korresponderende straffesaksdokumenter innhentet, herunder bildeopptak som UP-patruljen tok i forbindelse med gjennomsnittsmålingen av den aktuelle bilen.
For sjåføren av tjenestebilen (B) ble saken vurdert i forhold til vegtrafikkloven § 3, jf. § 31 og straffeloven § 325 første ledd nr. 1. For politibetjent C, som var passasjer, ble saken vurdert i forhold til straffeloven § 325 første ledd nr. 1.
Etter vegtrafikkloven § 11, jf. trafikkreglene § 2 nr. 4, kan fører av utrykningskjøretøy fravike vegtrafikkloven §§ 4-9, noe som innebærer at politiet under utrykning kan kjøre over tillatt fartsgrense. Vegtrafikkloven § 3 gjelder også under utrykningskjøring.
Spørsmålet i saken var om politibetjent B hadde handlet i strid med aktsomhetsnormen “kan oppstå fare for skade”. Hvordan aktsomhetsnormen i vegtrafikkloven § 3 skal forstås når den anvendes på politiets kjøretøy i en forfølgningssituasjon, beror på en konkret vurdering der det også må foretas avveiing mellom behovet for å få gjennomført tjenesteoppdraget og hensynet til trafikksikkerheten. Det foreligger ingen øvre grense for hvilken hastighet en sjåfør av up-bil kan holde, ei heller i tunneler.
Spesialenheten mente den aktuelle kjøringen objektivt sett fremsto som risikofylt, men fant ikke tilstrekkelig bevis for at politibetjent Bs kjøring var i strid med vegtrafikkloven § 3. Det ble vist til at den høye hastigheten ble holdt i et kort tidsrom og at B var erfaren og hadde lagt inn “gode” marginer. Videre ga ikke bildeopptaket et korrekt bilde av de faktiske kjøreforholdene, herunder Bs synsfelt.
Det var ikke fremkommet opplysninger som tilsa at politibetjent C hadde opptrådt straffbart.
Saken ble for politibetjent B henlagt etter bevisets stilling. For politibetjent C ble saken henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.
Saken ble oversendt utrykningspolitiet for administrativ gjennomgang, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd. Det ble foretatt forbikjøring i tunnel under svært høy hastighet. Det ble bedt om at metodebruken ble vurdert i forhold til prinsippet om minstemiddel og forholdsmessighet, jf. politiloven § 6.