ANMELDELSE FOR TRAKASSERING, ULOVLIG RANSAKING M.M.
A anmeldte politiet i forbindelse med en politiaksjon mot deres bolig. Politiet hadde knust en rute og de hadde ikke ville erstatte skaden. A anførte at politiet hadde opptrådt trakasserende og uhøflig i forbindelse med aksjonen og det etterfølgende erstatningskravet, samt at det var gjennomført ulovlig ransaking. Vedlagt anmeldelsen fulgte svarbrev fra politiet vedrørende kravet om erstatning.
Det var fra politiet opplyst at As sønn hadde ringt politiet for å få hjelp til å fjerne en kvinne. De var begge berusede. Han ringte sener og fortalte at han hadde kastet ut kvinnen. Da patruljen ankom, var kvinnen borte, og de fikk ikke kontakt med As sønn. Utendørs fant patruljen en genser, klokke og truse. Det ble satt i gang leteaksjon etter kvinnen med bistand av helikopter og hundepatrulje. Det ble gjort flere forsøk på å komme i kontakt med As sønn. Til slutt ble det besluttet å knuse en rute for å ta seg inn i boligen. Inne i huset lå As sønn og sov. Politiet avviste kravet om erstatning for ruten idet de pliktet å gjøre undersøkelser for å finne kvinnen, samt at dersom As sønn hadde vært tilgjengelig, ville hele episoden vært unngått.
Spesialenheten viste til at politiet blant annet har som oppgave å beskytte personer og yte hjelp i faresituasjoner, jf. politiloven § 2. Videre kan politiet ta seg inn i bolig for å ettersøke bortkomne, når omstendighetene gir grunn til å frykte at vedkommendes liv eller helse kan være truet, jf. § 12 tredje ledd.
Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det var videre ikke tale om ransaking av boligen, men et polisiært tiltak for å lete etter kvinnen. Det var ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking på bakgrunn av anførselen om at politiet hadde behandlet A arrogant og nedlatende i forbindelse med deres krav om erstatning for ruten.
Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.