ANMELDELSE FOR ULOVLIG BRUK AV MAKT
Politidistrikt:
Sør-Vest politidistrikt
Anmeldelsen:
A anmeldte i avhør hos politiet to tjenestepersoner for ulovlig bruk av makt. A forklarte at han ble pepret med pepperspray. Deretter slo politiet ham med batong da han lå på bakken. Han ble slått på høyre arm og på bena. Han ble også sparket. A klarte å komme seg løs fra politiet, men hadde svært vondt i øynene fordi han hadde blitt «pepret» tre ganger. Siste gangen holdt politiet peppersprayen kun få cm fra øynene hans. Fordi A vet at vann lindrer, løp han ned til sjøen og hoppet ut i. Han ble senere pågrepet.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse
Spesialenhetens vurdering:
Spesialenheten la til grunn at tjenesteperson B påla A å stanse da A sprang fra politiet, og det var ikke tvilsomt at A forsto at politiet ønsket å snakke med ham. I henhold til politiloven § 5, plikter enhver å rette seg etter de pålegg de får fra politiet. Unnlatelse av å etterkomme pålegg er straffbart etter § 30 nr. 1. Tjenestepersonene ønsket å bringe klarhet i hvorfor A løp fra dem og om han var involvert i slåsskampen som det var meldt om.
Tjenesteperson B forklarte at han oppfattet A som truende da A stanset i trappen opp til parken. Det kunne stilles spørsmål ved om B var i en «særlig faresituasjon» eller om «tjenestehandlingen ikke kunne gjennomføres uten at han ble utsatt for skade». Samtidig var han på tidspunktet alene med A, og B oppfattet situasjonen som truende. Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at B ved bruk av pepperspray hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.
Om Bs bruk av batong mot A la Spesialenheten vekt på at A gjentatte ganger ble oppfordret til å roe seg og til å samarbeide om håndjernpåsettet. B fikk satt på håndjern rundt As ene håndledd før A rev seg løs. Tjenesteperson C forsøkte å få kontroll på As arm. A kunne benytte håndjernet som slagvåpen mot tjenestepersonene, og B slo derfor mot lår og arm med batongen, anslagsvis 4-5 ganger. Hensikten var å lamme muskulaturen slik at de kunne få kontroll over A.
Spesialenheten anså ut fra omstendighetene ikke bruken av betongen som straffbar. Det ble vist til situasjonen som oppsto med fare for at tjenestemennene kunne bli skadet og at A ikke etterkom pålegg om å ro seg. B slo mot de større muskelgruppene. Bruken av batong var foranlediget av As egen opptreden, og ble ikke ansett som uforholdsmessig eller unødvendig i situasjonen.
Saken ble for tjenesteperson B henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.
Tjenesteperson C fulgte etter A og B for å bistå B med å stanse A. C kom inn i situasjonen i trappen opp til parken etter at B hadde anvendt pepperspray mot A. A var på veg videre oppover trappen, og C stanset ham ved å dytte til ham slik at han mistet balansen. Tjenesteperson C valgte å bruke pepperspray mot A da A gikk mot ham. Sett hen til at B raskt måtte ta beslutning om hvilke maktmidler han skulle bruke/hvordan han skulle løse situasjonen, fant Spesialenheten det ikke bevist at C ved å benytte pepperspray opptrådte på et vis som kunne lede til straffansvar.
Tjenesteperson C forklarte at han for å hindre A, sparket et kontrollert spark slik at han traff med vristen av foten ved As ribbein på høyre side. Det var ikke et hardt spark, og han gjorde dette for å kjøpe seg litt tid mens han og B bakset med A i forsøk på å få kontroll ham. A hadde håndjern påsatt den ene armen som han kunne bruke som slagvåpen. B hadde forsøkt å få kontroll ved å slå 4-5 slag med batong, uten at dette ga ønsket resultat.
Å sparke er ikke i tråd med alminnelig arrestasjonsteknikk. Spesialenheten bemerket at dette i seg selv ikke er avgjørende i vurderingen av straffansvar. Spesialenheten la til grunn at C og B allerede hadde forsøkt pepperspray og slag med batong. C forklarte at han ikke sparket hardt.
Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at Cs spark kunne innebære straffansvar.
Vedtak
Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.