ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ 48-TIMERSFRISTEN FOR FREMSTILLING FOR RETTEN
Politidistrikt:
Oslo politidistrikt
Anmeldelsen:
A anmeldte via sin advokat politidistriktet og ansvarlige politiadvokater for ulovlig frihetsberøvelse ved at han var blitt fremstilt for retten over 23 timer etter at fristen for å gjøre dette hadde løpt ut. I henhold til både nasjonal og internasjonal rett tilsa fristoversittelsen at frihetsberøvelsen var ulovlig.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven (2005) § 171 om tjenestefeil, § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil og § 173 om misbruk av offentlig stilling.
Spesialenhetens vurdering:
A var blitt besluttet løslatt fra varetekt av lagmannsretten en fredag, men i stedet for at løslatelsen ble effektuert, ble han besluttet pågrepet i fengselet siktet for nye forhold. Det fremgikk av korrespondanse mellom As advokat, B, og de to representantene fra påtalemyndigheten som fremstod som ansvarlige i saken, politiadvokat C og politiinspektør D, at det på tidspunktet for pågripelsen var planlagt at A skulle fremstilles for tingretten med begjæring om varetektsfengsling påfølgende mandag, altså nær ett døgn etter at fremstillingsfristen løp ut, til tross for at tingretten også behandler begjæringer om varetektsfengslinger på lørdager.
Spørsmålet var om påtalemyndigheten hadde opptrådt straffbart da det ved ny pågripelse og framstilling av A for fengsling ble lagt til grunn at det ikke gjaldt et absolutt krav om at framstilling måtte skje innen 48 timer.
Etter Spesialenhetens vurdering var det ikke sannsynlig at en etterforsking i denne sammenheng vil frambringe opplysninger som kunne gi grunnlag for å konkludere med straffansvar. Det kunne etter Spesialenhetens vurdering – i lys av Høyesteretts avgjørelse i Rt. 2015 s. 1142 og riksadvokatens direktiver – ikke rettes så sterke bebreidelser mot det skjønn som her var utvist fra politiets side at det kunne være tale om straffansvar. Det ble også lagt vekt på at Oslo tingrett besluttet ikke å behandle begjæringen om løslatelse sammen med lørdagsfengslingene og at tingretten viste til at «…det i denne konkrete saken foreligger slike grunner som skissert i Rt-2015-1142 som kan rettferdiggjøre at fristen oversittes».
Vedtak:
Saken er henlagt uten etterforsking.