Sak 45/15-123 – 29.04.2015

ANMELDELSE AV GROV UFORSTAND I TJENESTEN M.M.
A kom med fly til en flyplass i Norge og tok en runde i taxfree-butikken. Han ble der oppsøkt av politibetjent B, som fratok ham passet og ransaket hans bagasje uten å gi noen forklaring. A ble tvunget til å tømme lommene og fikk ikke tilbake passet. Han ble senere beskyldt for å ha stjålet fra butikken. Selv da politibetjent B forsto at A ikke hadde stjålet, ville han ikke gi tilbake passet. A fikk etter noe tid tilbake passet og ble bedt om å forlate stedet. Han fikk ingen unnskylding.
Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A. Politibetjent B ble avhørt som mistenkt. X ble avhørt som vitne. Det ble fra politidistriktet opplyst at det ikke var notert noe om hendelsen i politiets oppdragslogg eller i politiets saksbehandlingssystem. Det ble fra taxfreebutikken opplyst at bildeopptak slettes automatisk etter syv dager.
Saken ble vurdert etter straffeloven § 116 om ulovlig ransaking, straffeloven § 325 første ledd nr.1 om grov uforstand i tjenesten, straffeloven § 325 første ledd nr. 3 om utilbørlig opptreden og straffeloven § 324 om brudd på tjenesteplikt.
En butikkansatt hadde observert en eldre og yngre mann som hun mistenkte for å stjele parfyme. Hun så at den eldre mannen tok flere parfymeflasker og la disse i en pose han hadde med. Hun så også at han kvittet seg med flaskene da politiet ankom. Hun observerte ikke at den yngre mannen tok noe, men han opptrådte på slik måte at hun fikk inntrykk av at han forsøkte å avlede henne fra å følge med på den eldre mannens bevegelser. Spesialenheten fant på bakgrunn av vitnes forklaring at grunnvilkåret for ransaking var oppfylt, og at også vilkårene for at politiet selv kunne beslutte ransaking på fersk gjerning eller ferske spor var til stede.
Med bakgrunn i sakens opplysning fant Spesialenheten ikke bevismessig grunnlag for at A ble ransaket inne i butikken, men at det skjedde i tollsonen. Dette ble underbygget av forklaring fra tjenestemannen og vitnet, i tillegg til at A selv ikke helt kunne huske hvor ransakingen skjedde.
Det forelå ikke notoritet om gjennomføringen av ransakingen ved føring i politiets oppdragslogg eller opprettelse av straffesak. Spesialenheten mente at det kunne bebreides politiet ikke å ha besørget notoritet. Det ble ikke ansett å foreligge straffbar overtredelse, men saken ble ansett egnet for administrativ gjennomgang i politidistriktet, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd.
Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.