ANMELDELSE FOR SKADEVERK OG ULOVLIG MAKTBRUK
A anmeldte tjenestepersoner for skadeverk og ulovlig maktbruk. Han opplyste at politiet under nedleggelse av ham hadde tråkket på hans mobiltelefon slik at den ble ødelagt. De hadde også unnlatt å ta med mobiltelefonen og lommeboken hans som han hadde mistet. Inne i arresten ble han dratt baklengs inn på cellen og lagt på magen på en madrass. Armene hans ble presset opp mot nakken og ryggen, og han ble slått mot halsen med en gjenstand slik at han besvimte. Han ble også slått en rekke steder på kroppen, og hadde blåmerker som følge av dette.
Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A. Tjenestemennene B, C, D og E ble avhørt som mistenkt. Tjenestemann F ble registrert som mistenkt, men han ble ikke avhørt. Politiets oppdragslogg og korresponderende straffesaksdokumenter ble innhentet. Politidistriktet opplyste at bildeopptak fra arresten automatisk hadde blitt slettet.
Tjenestemennene forklarte at A hadde blandet seg inn i et tjenesteoppdrag. Han var aggressiv og pågående, og aksepterte ikke politiets gjentatte pålegg om å forlate stedet. Han nektet også å oppgi personalia. A ytte betydelig motstand under nedleggelsen. De måtte til slutt legge ham ned bakover og de tok tak i hans nakke for å dra ham ned. Den ene tjenestemannen ble påført et kutt under øyet. Ingen av tjenestemennene kjente til at As telefon var blitt ødelagt eller at lommeboken hadde falt ut av lommen hans. A ble innbrakt grunnet beruselse, for ikke å ha etterkommet pålegg og fare for offentlig ro og orden.
A hadde fortsatt nektet å oppgi personalia ved inkvireringen. Han strittet i mot da han ble ført til cellen, og ble ført baklengs. Han ble lagt på en madrass og tjenestemennene gikk igjennom lommene hans. Han ble også fratatt klær. Tjenestemennene kunne ikke huske at det hadde skjedd noe spesielt under inkvireringen av A eller inne på cellen. Alle tjenestemennene avviste at A var blitt slått i arresten.
Spesialenheten søkte å avdekke om noen av de involverte hadde hatt på ring, klokke eller annet som kunne ha avsatt merker på As hals. Det ble ikke funnet noe som kunne ha vært årsaken til merkene.
Saken ble vurdert i forhold til straffeloven § 228 første ledd om legemsfornærmelse og § 291 om skadeverk.
Det ble ikke funnet bevist utover rimelig tvil at tjenestemennene hadde benyttet unødvendig eller uforholdsmessig makt mot A. Maktbruken fremsto å ha vært fremtvunget av As opptreden og ikke gått lenger enn det som ut fra omstendighetene måtte ha fortonet seg som nødvendig. Det ble videre ikke funnet bevist at tjenestemennene med forsett hadde slått/skadet A eller vært skyld i at han hadde besvimt. Det var heller ikke bevismessig grunnlag for å hevde at tjenestemennene hadde ødelagt As telefon.
Det fremsto for Spesialenheten uklart hva som var hjemmelsgrunnlaget for innbringelsen av A. En kunne ikke se at vilkårene for innbringelse etter straffeprosessloven var til stede. For innbringelse etter politiloven § 8 var 4-timerfristen for tilbakehold i arrest utløpt. Med bakgrunn i sakens dokumenter forsto Spesialenheten det slik at A fremsto beruset, men det var ikke i sakens dokumenter henvist til politiloven § 9 om innbringelse av beruset person. Den mangelfulle notoriteten knyttet til grunnlaget for arrestasjonen av A gjorde at saken ble ansett egnet for administrativ gjennomgang.
Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist. Saken ble sendt til administrativ gjennomgang, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd.