ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN
Et politidistrikt orienterte Spesialenheten om at polititjenesteperson A var påtruffet på byen. Hun var ikke i tjeneste og fremsto beruset. A hadde vært involvert i en hendelse hvor hun blant annet hadde fremvist tjenestebevis, avkrevd flere personer legitimasjon, løpt etter en person og havnet i et basketak.
A ble avhørt som mistenkt.
Saken ble vurdert i forhold til straffeloven § 325 første ledd nr. 1. Det er ikke avgjørende at forholdet finner sted i eller utenfor arbeidstid. Sentralt er om forholdet fant sted mens tjenestepersonen drev tjenstlige gjøremål.
En tjenestemann skal som hovedregel ikke foreta tjenestehandlinger på fritiden, men plikter likevel i ”særlige tilfeller” å tjenestegjøre på sin fritid, jf. politiloven § 22 første ledd annet punktum. Av politiloven § 6-2 annet ledd følger at en tjenestemann kun har tjenesteplikt dersom han er i en slik tilstand at tjenestehandlingen vil kunne utføres på en forsvarlig måte. Selv om en tjenestemann ikke har plikt til å gripe inn, kan han ha rett til å gjøre dette. Det må da foretas en totalvurdering av behov, hensiktsmessighet og forholdets alvorlighet.
Det var divergens mellom As forklaring og politiets rapport knyttet til om A hadde gitt personene pålegg om å legitimere seg og å bli på stedet. Spesialenheten fant det ikke tilstrekkelig bevist at A ga slikt pålegg, og viste til at rapporten var en gjengivelse av opplysninger fra en uidentifisert mann og opplysninger A hadde gitt umiddelbart etter å ha vært utsatt for en voldsutøvelse. Det måtte legges til grunn at A hadde vist frem sitt politibevis fordi personene ikke trodde at hun var politi. En slik opptreden kunne ikke anses som utøvelse av politimyndighet. Under enhver omstendighet ble det ikke ansett at A hadde opptrådt kvalifisert klanderverdig.
Saken ble henlagt etter bevisets stilling.
A har påklaget henleggelsen til Riksadvokaten, som ikke har tatt klagen til følge.