Sak 457/14-123 – 03.11.2014

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING OG SKADEVERK
A anmeldte politiet for ulovlig å ha tatt seg inn i hans bolig og gjennomført ransaking og for skadeverk på hans ytterdør.
A opplyste at hans mor (C) hadde tatt kontakt med politiet fordi hun var bekymret for at A hadde tatt en overdose eller allerede var død. A viste til at han hadde vært langvarig rusmisbruker og kun hadde sporadisk kontakt med C. At C ikke fikk tak i ham betydde derfor ikke at det hadde tilstøtt ham noe. Han mente politiet feilaktig hadde vurdert saken som en hastesak. Han stilte spørsmål ved hvorfor vaktselskapet ikke ble kontaktet, hvorfor politiet ikke ventet på hans kone, hvorfor det ikke ble benyttet mindre inngripende tiltak enn å knuse ruten og hvilket grunnlag politiet hadde for å gi C nøkkel til boligen.
Spesialenheten innhentet kopi av politiets oppdragslogg og brev til A.
Det fremkom at politiet hadde fått melding fra As nabo om at C hadde oppsøkt ham og var bekymret for A. Naboen hadde ikke sett A på en stund og det var heller ikke spor i snøen. Politiet undersøkte om A var inne til soning eller på sykehus. De var også i kontakt med As ektefelle. Hun befant seg 1,5 time unna. Etter å ha banket på døren og vinduer, samt forsøkt å se inn i boligen, besluttet operasjonsleder at patruljen skulle ta seg inn i boligen. De knuste et glass i døren idet dette ble vurdert som mindre inngripende enn å benytte døråpnerverktøy. A var ikke i boligen. Etter at Viking hadde sikret døren, ble døren låst. Det ble i samråd med operasjonssentralen avtalt at C skulle ta vare på husnøkkelen til As ektefelle kom. Fordi As ektefelle ikke var enig i denne løsningen, ble nøkkelen tatt med til politistasjonen slik at hun kunne hente nøkkelen der.
Spesialenheten viste til at politiet i medhold av politiloven § 12 tredje ledd kan bane seg adgang til hus, rom eller annet lokale for å ettersøke bortkomne eller hjelpe syke, tilskadekomne eller andre som er – eller antas å være, ute av stand til å ta vare på seg selv, når omstendighetene gir grunnlag til å frykte at vedkommendes liv eller helse kan være truet.
Spesialenheten fant det ikke bevist at polititjenestepersonene hadde handlet på et vis som kunne lede til straffansvar. De hadde handlet på bakgrunn av opplysninger om A og hadde også forsøkt å finne ut hvor A befant seg, uten å lykkes.
Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.