ANMELDELSE FOR UTILBØRLIG OPPTREDEN
A anmeldte polititjenesteperson B for trakassering i forbindelse med kontroll av prøvekjennemerker på bilen hun disponerte.
A hadde ringt politiet for bistand i forbindelse med at hun hadde låst nøklene inne i bilen. Da politiet kom til stedet ønsket de å se kjøreseddelen som tilhørte prøvekjennemerkene på bilen. Denne lå imidlertid inne i bilen, og politiet hadde ikke utstyr for å åpne bilen. B og makkeren (C) ønsket å prate med A, og de gikk inn på As arbeidsplass siden det var kaldt ute. Der inne sa B at de ville knuse ruten på bilen for å få tak i kjøreseddelen og at de ikke hadde tid til å vente på at As samboer skulle komme med nøkkel. I følge A snakket B høylydt slik at både kunder og kolleger hørte samtalen. Kort tid senere kom samboeren til stedet og åpnet bilen. De fikk kjøre hjem, uten at kjøreseddelen ble kontrollert.
En uke senere kom B og en kollega over As bil på ny. De hadde ønsket å kontrollere kjøreseddelen siden den ikke hadde blitt kontrollert forrige gang. De oppsøkte A på arbeidsplassen, og A ble med ut og viste dem kjøreseddelen før hun gikk inn igjen. På bakgrunn av mottatt informasjon om bilen besluttet tjenestepersonene å avskilte denne. De måtte i den forbindelse ha bilens kilometerstand, og oppsøkte på ny A på arbeidsplassen for å få tilgang til bilen. A hadde opplyst at hun ikke kunne forlate arbeidsplassen før en kollega kom og overtok, og ba politiet om å vente til samboeren kom. Hun ville heller ikke gi fra seg nøklene til bilen slik at politiet selv kunne kontrollere kilometerstanden. Etter gjentatte pålegg ble A informert om at politiet ville taue inn bilen. Politiet forlot deretter stedet.
Spesialenheten innhentet politiets sak mot A for å ha hindret en offentlig tjenesteperson, samt kopi av politiets oppdragslogg.
Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at B hadde handlet på et vis som kunne lede til straffansvar. Det fantes ikke holdepunker for at Bs opptreden hadde vært av en slik karakter at den kunne rammes av straffebestemmelsen om utilbørlig opptrenden.
Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.