ANMELDELSE FOR LEGEMSFORNÆRMELSE
A anmeldte politiet for legemsfornærmelse i forbindelse med innbringelse til en barneverninstitusjon hvor A var akuttplassert. A mente at politiet hadde benyttet vold mot ham, blant annet at håndjernene var for stramme.
Spesialenheten innhentet politiets anmeldelse mot A. A trakk senere anmeldelsen mot politiet.
Det fremkom at politiet fikk melding om at A hadde skadet inventar i en hybel. A hadde blant annet knust et bilde. Personen som bodde på hybelen ønsket ikke at A skulle være der. Det ble besluttet at politiet skulle ta med A til Barnevernsvakten. Dette ønsket han ikke, og ble sint og truende. Polititjenestepersonene (B og C) klarte etter langt tid å overtale ham til å bli med. Under transporten slo A seg vrang ved å brøle og sparke i bilsetene. B satte seg i baksetet sammen med A, og måtte holde As armer og legge press på hans ben for å hindre ham i å sparke og slå. A kløp og bet B. Til slutt måtte patruljen be om assistanse, og A ble flyttet over i en cellebil.
Saken ble vurdert i forhold til straffeloven § 228, om legemsfornærmelse, og straffeloven § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten.
Det fremgikk at As utagerende opptreden nødvendiggjorde bruk av makt mot ham, herunder bruk av håndjern, for å hindre ham i å skade B og C og tjenestebilen. Det ble forsøkt å gi slipp på grepet om A, men han ble ikke roligere at dette.
Spesialenheten fant det ikke bevist at B og C hadde handlet på et vis som kunne lede til straffansvar.
Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.