ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN I SAMMENHENG MED PÅGRIPELSE, RANSAKING OG BESLAG
A anmeldte et politidistrikt for grov uforstand i tjenesten. A ble pågrepet mistenkt for innbrudd/tyveri og politiet ransaket hans bil og bolig. A gikk direkte fra varetektsfengsling til soning av dom, og han var fengslet i totalt 5 måneder. A anførte at det var begått tyverier fra boligen hans mens han var fengslet og at politiet var ansvarlig for dette på grunn av manglende sikring. Han mistenkte også politiet for medvirkning til tyveriene. Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at ansatte i politiet hadde handlet på et vis som kunne medføre straffansvar, og saken ble henlagt etter straffeprosessloven § 224 første ledd.
Med bakgrunn i informasjon fra media, besluttet Spesialenheten å oppta utdypende forklaring fra A. Han viste til B, og B ble også avhørt. Med bakgrunn i Bs forklaring, besluttet Spesialenheten å iverksette etterforsking. Person C ble avhørt som vitne og polititjenesteperson D ble avhørt som mistenkt. Videre ble kopi av politiets straffesaker og oppdragslogg innhentet.
Saken ble vurdert i forhold til straffeloven § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten.
Spesialenheten mente det var kritikkverdig at det ved planleggingen av aksjonen ikke ble gjort vurderinger av Bs troverdighet, motiv og hvordan polititjenestepersonene skulle forholde seg til Bs rolle ved gjennomføringen av tyveriet og under ransakingen av As bolig.
Spesialenheten anså det ikke bevist at B var lovet å få førerkortet tilbake som vederlag for samarbeidet med politiet. Spesialenheten bemerket at det forhold at B fikk adgang til å ta med ting fra As bolig kunne oppfattes som en fordel som hadde karakter av å være vederlag.
Spesialenheten mente politiets opptreden i forhold til B under ransakingen fremsto som naiv og uprofesjonell. Politiet hadde opptrådt slik at stjålne eiendeler var blitt utlevert til andre enn rettmessige eiere, og at ting hadde forsvunnet. Ransakingen var ikke utført på en kontrollert og ansvarsfull måte. Det var videre ikke sikret notoritet rundt det forhold at B og C var på stedet forut for og delvis under ransakingen, at B påviste tyvgods og at B fikk ta med eiendeler fra boligen.
Det var grunn til å stille spørsmål ved om alle enheter i politidistriktet har rutiner for behandling av beslag, destruksjon mv. som er i samsvar med gjeldende regelverk.
Det var flere sider av saken som ga grunnlag for å rette kritikk mot D. Spesialenheten kom under tvil til at det ikke skulle reageres med straff mot D. Det ble sett hen til at D på tidspunktet var uerfaren og at han ikke i noen avgjørende faser av saken hadde opptrådt alene. Ingen av de andre polititjenestepersonene hadde hatt innvendinger eller merknader til Ds opptreden. D hadde ikke på det aktuelle tidspunkt hatt nødvendig opplæring i politiets bruk av kilder. Saken mot D ble henlagt etter bevisets stilling.
Spesialenheten anså ikke grunnlag for å vurdere foretaksstraff. Politimesteren ble bedt om å følge opp saken administrativt, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd.