Sak 472/13-123 – 13.01.2014

ANMELDELSE FOR UNØDVENDIG MAKTBRUK I FORBINDELSE MED PÅGRIPELSE
A anmeldte to polititjenestepersoner(B og C) for unødvendig maktbruk i forbindelse med at han ble pågrepet. Som grunnlag for anmeldelsen viste A til en egenrapport om pågripelsen som B hadde skrevet.
Fra politidistriktet innhentet Spesialenheten politiets straffesak mot A samt oppdragsloggen fra operasjonssentralen som var knyttet til hendelsen. Spesialenheten innhentet videre dommen mot A. Både As og B og C’s forklaringer rundt hendelsesforløpet ble funnet tilstrekkelig belyst gjennom straffesaksdokumentene og forklaringene de hadde avgitt til domstolen.
Politiet hadde rykket ut med tre patruljer etter å ha mottatt melding fra en sykepleier om at A truet to ansatte på legevakten og forsøkte å slå seg inn med en krykke. Da politiet kom til stedet, var A amper og hissig. Han ble bortvist fra legevakten, men ville ikke forlate stedet. Etter gjentatte forsøk og advarsler tok B og C tak i hver sin arm og førte A ut. A motsatte seg dette, og B og C la da A ned på bakken for å få kontroll over ham. Mens de holdt tak i As armer, holdt to andre tjenestepersoner i As ben. A var aggressiv og fremsatte både trusler og ukvemsord. Det ble gjort flere forsøk på å få dratt As armer frem fra under ham slik at de kunne få påsatt ham håndjern. Det ble vurdert å bruke batong eller pepperspray for å få gjennomført tjenestehandlingen, men B, som var lederen på stedet, avslo dette. For å avlede A skrek B mot ham slik at han skvatt. De fikk da kontroll på den ene armen. Verken smerten han ble påført på den ene hånden av C eller nye rop fra B, gjorde at A trakk frem den andre armen. B slo da A i bakhodet med åpen hånd samtidig som han ropte. B fikk i den anledning dratt frem As andre hånd og de fikk påsatt ham håndjern.
Spesialenheten fant ikke holdepunkter for at den maktbruken A ble utsatt for gikk utover hva som var nødvendig i situasjonen. Maktbruken eskalerte etter hvert som mildere midler ikke førte frem, og det var ingen opplysninger i saken som tilsa at maktbruken var uforholdsmessig sett hen til As egen opptreden, eller uforsvarlig.
Når det gjaldt slaget fra B, viste Spesialenheten til at slag i utgangspunktet ikke er definert som et maktmiddel politiet skal bruke, og at dette kun bør brukes i nødstilfelle. Det var ingen opplysninger om at slaget fra B var av en slik kraft at det var egnet til å skade A, og ut fra Bs forklaring ble det vurdert lempeligere enn bruk av batong eller pepperspray. Spesialenheten fant ikke at Bs maktbruk var ubetinget utilbørlig.
Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.