ANMELDELSE FOR UNØDIG MAKTBRUK
Politidistrikt:
Oslo politidistrikt
Anmeldelsen:
A anmeldte en polititjenesteperson for å ha brukt mer makt enn nødvendig i forbindelse med en hendelse utenfor en restaurant. Ifølge A hadde hun blitt angrepet av en kvinne inne på restauranten, og politiet hadde kommet til stedet. En politibetjent (B) hadde tatt med A ut og «ristet» A opp mot politibilen etter at hun hadde skreket til en mann som også sto utenfor. Da A fortsatte å skrike, hadde B truet med å sette henne i arresten, dyttet henne mot en vegg og holdt armen hennes bak As rygg. Da A hadde forsøkt å forklare situasjonen for B, hadde han dyttet henne mot en lyktestolpe.
Spesialenhetens etterforsking:
Det er opptatt forklaring fra anmelder, mistenkte B og et vitne.
Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten
Straffeloven (1902) § 228 første ledd, om legemsfornærmelse
Spesialenhetens vurdering:
Spesialenheten la til grunn at politiet mottok melding om voldsutøvelse og krangel mellom to kvinner, hvorav den ene var A. B dro til stedet og tok kontakt med A.Han tok med seg A utenfor restauranten for å snakke med henne. A var ikke villig til å snakke med ham, og lot seg blant annet provosere av en mann ved blant annet å følge etter ham. B tok da tak i A og holdt henne mot politibilen med en hånd. Da A tok hendene opp mot ansiktet til B, tok han tak i hennes venstre hånd og holdt hennes venstre arm bak på ryggen, og dyttet henne mot en lyktestolpe. Han anslo at de stod slik i ca. 30 sekunder. I følge B var dette nødvendig fordi A var aggressiv, og for at hun ikke skulle kunne utøve vold mot politiet eller andre. Hun hadde nylig vært i et slagsmål og han visste ikke hva hun var i stand til å gjøre. Et vitne til hendelsen forklarte at hun ikke oppfattet at politiet brukte unødig makt mot A.
Spesialenheten fant ikke holdepunkter for at A hadde begått en straffbar handling i forbindelse med utførelsen av tjenesteoppdraget. Spesialenheten la til grunn Bs forklaring om at han måtte fysisk holde kontroll på A grunnet hennes adferd og for å hindre at hun blant annet havnet i konfrontasjon med andre tilstedeværende. Det var ingen bevismessige holdepunkter for at B anvendte mer makt enn det som var nødvendig og forsvarlig i situasjonen. A ble ikke påført noe skade i forbindelse med maktbruken.
Spesialenheten mente at opplysningene i saken med særlig styrke talte mot at B hadde begått en straffbar handling.
Vedtak:
Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.