ANMELDELSE FOR PERSONFORFØLGELSE OG ULOVLIG RANSAKING
Politidistrikt:
Vest politidistrikt
Anmeldelsen:
A anmeldte tjenestepersoner personforfølgelse, krenkelse av privatlivets fred og ulovlig ransaking. A opplyste at han ble stanset av en uniformert patrulje. Han ble bedt om å vise førerkort og vognkort, hvilket han gjorde. Han ble bedt om å gå ut av bilen, og ble lyst i øynene med lommelykt. Tjenestepersonene mente han hadde store pupiller, at han kunne være påvirket av narkotika, og at de hadde skjellig grunn for ransaking. Politiet ransaket bilen. A følte seg dum og flau. Han så flere bekjente kjøre forbi. A opplyste at han også et par uker senere ble stanset av politiet. Han hadde da blitt stanset 6 ganger på 6 måneder. A følte seg trakassert av politiet.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil
Spesialenhetens vurdering:
Det er i politiets anmeldelse opplyst at politiet ønsket å gjennomføre kontroll av As kjøretøy, Da politiet ga beskjed om at A skulle stanse, observerte patruljen at det virket som om A romsterte med noe i bilen og at han forsøkte å skjule noe. Det lå et pilleglass og en billig mobiltelefon i midtkonsollen. A virket påfallende nervøs og hadde store pupiller. Tjenestepersonene var også usikre på eierforholdet til bilen. A ble hissig da politiet opplyste at de ønsket å ransake grunnet mistenkte om narkotika. Temperamentet styrket politiet i mistanken om at A var ruspåvirket. A opplyste at han brukte flere medisiner, og det ble funnet et pilleglass i bilen med As navn på etiketten. Tegn- og symptomtesten kunne tyde på ruspåvirkning, men patruljen valgte å dimittere A uten å gjennomføre utvidet blodprøve. De valgte å tro på hans forklaring om at han brukte flere medisiner som kunne gi bivirkninger, men som ellers er lovlige å bruke når man kjører bil. Ransakingen resulterte ikke i beslag.
Det fremgår av vegtrafikkloven § 10 at politiet kan stanse fører av kjøretøy for kontroll. Det er ikke krav om mistanke om straffbart forhold for at politiet kan stanse vedkommende.
Politiet kan gjennomføre ransaking av når vedkommende med skjellig grunn mistenkes for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff, og ransakingen skjer for å sette i verk pågripelse eller for å søke etter bevis eller etter ting som kan beslaglegges, jf. straffeprosessloven § 192 første ledd. Ransaking besluttes som hovedregel av retten. Er det fare ved opphold, kan beslutningen treffes av påtalemyndigheten, jf. straffeprosessloven § 197. Uten beslutning som nevnt i § 197 kan politimann forta ransaking når mistenkte treffes eller forfølges på fersk gjerning eller ferske spor, jf. straffeprosessloven § 198 nr. 3.
Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var på bakgrunn av politiets redegjørelse for hendelsen i anmeldelsesdokumentet vurdert som ikke sannsynlig at tjenestepersonene hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.
Vedtak:
Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.